24:00 – May 1st – Greek Workers Occupy and Run Their Factory

Greek Workers Occupy and Run Their Factory
After 3 days of intense mobilization, the factory of Vio.Me. (Viomihaniki Metalleftiki) has started production under workers’ control earlier today! It is the first experiment in industrial self-management in crisis-striken Greece, and the workers of Vio.Me. are confident this is going to be only the first in a series of such endeavors.

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

24:00 – May 1st – North Country

North Country
North Country is a 2005 American drama film directed by Niki Caro. The screenplay by Michael Seitzman was inspired by the 2002 book Class Action: The Story of Lois Jenson and the Landmark Case That Changed Sexual Harassment Law by Clara Bingham and Laura Leedy Gansler, which chronicled the case of Jenson v. Eveleth Taconite Company.

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

21:00 – May 1st – Bread and Roses

Bread and Roses (trailer)
Maya is a quick-witted young woman who comes over the Mexican border without papers and makes her way to the LA home of her older sister Rosa. Rosa gets Maya a job as a janitor: a non-union janitorial service has the contract, the foul-mouthed supervisor can fire workers on a whim, and the service-workers’ union has assigned organizer Sam Shapiro to bring its «justice for janitors» campaign to the building.

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

18:00 – May 1st – Mouseland

Mouseland
The Story of Mouseland was a story first told by Clarence Gillis, and later and most famously by Tommy Douglas. The system was flawed in offering voters a false dilemma: the choice of two parties, neither of which represented their interests. The mice voted in black cats, which represented the Progressive Conservative Party, and then they found out how hard life was. Then they voted in the white cats, which symbolized the Liberal Party. The story goes on, and a mouse gets an idea that mice should run their government, not the cats. This mouse was accused of being a Bolshevik, and imprisoned. However, the speech concludes by saying you can lock up a mouse or a person, but you cannot lock up an idea.

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

16:00 – May 1st – The Janitor

The Janitor
This short documentary follows the daily struggles of two janitors at a North American university. The film takes a critical look at the communication, or lack of communication, that happens between janitors and those that use the facilities they clean. Shot at Capilano University, in North Vancouver, BC, Canada.

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

12:00 – May 1st – Digital Handcraft. China`s Global Factory for Computers

Digital Handcraft. China`s Global Factory for Computers
This film takes a look at the flipside of globalised computer production, which is incongruous with the “clean” image the industry usually displays. By interviewing both activists and workers, the film investigates the current situation as well as future possibilities for improving their situation. Furthermore, the film looks at issues surrounding the illegal shipping of computer scrap parts from Germany to developing countries.

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

11:00 – May 1st – Not this time – the story of the Simon Jones memorial campaign

Not this time – the story of the Simon Jones memorial campaign
The Simon Jones Memorial Campaign was set up after casual dock worker Simon Jones was decapitated in an industrial accident on April 24, 1998. He was working for Euromin on the south coast of England. The campaign argued that failure to train Simon for a
dangerous job was tantamount to murder and that the pursuit of profit was put ahead of life. Simon died on his first day at work and was known to have no experience.

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Global Labor Film Festival 2013

Global Labor Film Festival (press release)

First Global Labor Film Festival Launches on May Day

The first-ever Global Labor Film Festival kicks off on May Day, as screenings from the U.S., Australia, England, Israel and Norway launch more than a dozen screenings of labor films around the world.

Global Labor Film Festival 2013

First conceived at the second annual International Conference of Labor Film Festival Organizers at the 2012 DC Labor FilmFest, the Global Labor Film Festival is an opportunity to showcase the growing worldwide scope of more than two dozen film festivals focused on films about work, workers and their issues. Labor film festivals around the globe will screen a labor-themed film of their choice during the month of May, chosen because May 1 — International Workers’ Day — is a national holiday in more than 80 countries and celebrated unofficially in many other countries.

For GLFF screening dates, locations and films; click here

Global Labor Film Festival 2013:
Barre, VT: May 5: Salt of the Earth (Labor Film Night at the Socialist Labor Party Hall)

Delray Beach. FL: May 16; Set for Life; Divide & Never Got a Dime; Delray Beach, Florida: (Workers Unite Film Festival SouthEast)

Haifa, Israel: May 1: Sharqiya (Haifa International Labor Film Festival)

Istanbul, Turkey: May 3: The Invisible Subtitler (Laborfest Turkey)

London, UK: May 12: Fire in Babylon (London Socialist Film Co-op)

London & Manchester, UK: May 1 & 2: Burn (London Labour Film Festival)

New York City, NY: May 16: Iron Slaves, In Dreamworks China, Salty Dog Blues, Land, Rain and Fire, Frozen Happiness, The Welfare Myth (Workers Unite Film Festival)

Norway: May 1: A virtual labor filmfest, 24 hours of recommendations – and links – to online labour films and trailers (Norwegian May 1st Labour Film Art Fest)

Rochester, NY: May 1: Reds (Rochester Labor Film Series)

San Jose, CA: May 1: The Postville Raid (Reel Work Labor Film Festival)

San Francisco, CA: May 1: Dreamwork China (San Francisco LaborFest)

San Pedro, CA: May 18: North Country (San Pedro Labor Fest)

Santa Cruz, CA: May 1: Harvest Of Empire (Reel Work May Day Labor Film Festival)

Washington, DC: May 7: The War on Whistleblowers (DC Labor FilmFest)

Wollongong, New South Wales, Australia: May 4: We Work To Live! (Australian International Labour Film Festival)

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Filmomtale: «Vi bygger landet»

Første gang publisert 2. februar 2009:

«Vi bygger landet» er Arbeiderpartiets valgfilm foran det viktige Stortingsvalget i 1936.
Året før hadde partiet dannet regjering i Norge etter at de borgerlige partiene ikke
lenger greide å samarbeide. I denne krisetiden var det viktigere enn noen gang at
Arbeiderpartiet sikret flertall i 36-valget. «Vi bygger landet» er en solid valgfilm på 50
minutter som byr på agitasjon og pedagogikk, klassekamp og ikke minst kjærlighet.

Filmen skulle bidra til å vinne valget for Arbeiderpartiet, og med dette mål for øyet var en
god love story med pene hovedrolleinnehavere – bokholdersønnen Georg (Georg
Løkkeberg) og arbeiderdatteren Tora (Rønnaug Alten) – egnet til å trekke unge velgere til
lerretet og engasjere til innsats for Arbeiderpartiet. Olav Dalgard, ansvarlig for både
manus og regi – visste å gjøre de riktige grep i lydfilmens barndom.
Dalgard gjør også et klokt i nok en gang å trekke inn Svart-Pelle (Tryggve Larsen). Som i
den første filmen – Samhold må til – står Svart-Pelle frem som en kraftfull skikkelse. Når
denne karakteren fortsatt ”kommer gjennom skjermen” fra en videokassett spilt på en
gammel VHS-spiller med relativt dårlig lyd, kan vi bare tenke oss kraften Larssen øste ut
over lerretet i premieåret 1936.

Svart-Pelle er selve hovedkommentatoren i denne filmen. Han er den vise rallaren – den
erfarne arbeidskaren med den store oversikten. I tillegg til sylskarpe kommentarer på
samfunnsutviklingen og Arbeiderpartiets betydning for utviklingen av Norge, er han også
befriende besk i møte med den sleipe konservative butikkeieren (Fredrik Barth). Og selv
om det blir noe karikert over hans kommentarer til AIF-ungdommens oppvisning på
slutten av filmen (dette er ingen dialog med Toras far, det er en tale) – er dette grep som
fungerte så det grein i 1936.

Dag Lutro er inne på noe av det samme i sin omtale av filmen i artikkelen ”Olav Dalgard
og arbeiderfilmene”. – I filmen Vi bygger landet må vi nok innrømme at Dalgard karikerer
sterkt, og med grov strek. Men den skarpe luten duger for filmen, og med en passende
porsjon kjærlighet, intrige og litt islett av folkekomedie kommer det hele vakkert i land
som en underholdende valgfilm med et klart budskap – hvilket også var meningen,
skriver Lutro.

Det skal også påpekes at lydgjengivelsen er tidvis dårligere i denne filmen enn tilfellet er
for «Samhold må til». Dette setter igjen fokus på behovet for teksting av filmene – en
prosess som må følge digitaliseringsprosessen.

Kommentarer i filmen:
”Som en blind mann i skauen..”
Svart-Pelle betegner den borgerlige politikken som har ført landet ut i dårlige tider.

”Bare vent til gubben der får makta”.
Svart-Pelle peker på bildet av Johan Nygaardsvold som henger på veggen i arbeiderstua.

”Jeg er blitt sosialist”.
Georg forteller familien om ny ideologisk kurs.

”Jeg tror du har tenkt å ta livet av meg”.
Georgs mor etter sønnens kunngjøring.

”Det har begynt en ny tid som vi ikke forstår noe av”.
Georgs far, bokholderen, til moren etter at sønnen er blitt sosialist.

”Mat og produkter i overflod, men folket har inte råd att njuta produktene”.
Svart-Pelle betrakter handelen på Youngstorget fra Baldakinen.

”En ung ingeniør – på verkstedet her?”..
Bedre tider på gang, og direktøren får hentet opp Georg fra verkstedet for å tilby ham jobb på tegnekontoret.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Filmomtale: «By og land, hand i hand» – Dalgards limstoff

Første gang publisert 13. februar 2009:

Mens arbeiderbevegelsen hadde skaffet seg godt fotfeste i byene, manglet den samme
forankringen på bygda og på kysten. Valgfilmen ”By og land, hand i hand” ble laget
foran Kommunevalget i 1937, og filmen skulle være en motor for dette
samlingsprosjektet mellom by og bygd.

”By og land, hand i hand” er etterfølgeren til ”Vi bygger landet”. Filmene henger godt
sammen, og vi følger de samme to familier i denne filmen som den forrige. Den store
forskjellen er at landet er kommet ”i rute”. Arbeiderpartiet har tatt makten i landet. Det
går fremover.

Denne gang er det ikke fabrikkeieren som må tvinges til å skjønne betydningen av
fagforeningens innflytelse i arbeidslivet. Nå er det bondens tur. Østlandsbonden Hans
Bjørnstad (Hans Bille) er en steil bondekarakter som ikke lar seg pille på nesen av fattige
arbeidere som vil ha mer å rutte med. Da skaffer han seg heller nye arbeidsfolk, sier han,
til konas milde protester. Hun mener det kan bli vanskelig å finne folk som er like
kompetente.

Deretter følger vi bonden på tur til byen der han i møte med en bonde fra Vestlandet, og
ikke minst sin borgerlige familie i Oslo – vårt tidligere bekjentskap familien Larsen – blir
kjent med Arbeiderpartiets politikk, og betydningen av bedre arbeidsvilkår for
arbeidsfolk.

”By og land, hand i hand” er å betegne som en oppfølger til ”Vi bygger landet”. Filmen er
ikke åpenbart svakere enn forgjengeren, men mangler noe av den radikale gløden og
nerven som preger ”Vi bygger landet”. ”By og land…” er laget for å konsolidere stillingen
for Arbeiderpartiet. Med ulike virkemidler formidler filmen landets ulike fremganger med
arbeiderstyre.

Filmen presenterer også nye perspektiver. Brobyggingen mellom klassene illustreres med
Toras far – arbeideren – som er tettere på datterens borgerlige svigerfamilie denne gang.
Det er dialog mellom klassene. I tillegg er kvinnens plass som samfunnsdebattant ivaretatt
på en god måte gjennom Toras (Rønnaug Alten) oppvakte kommentarer. Hennes innsats i
studiesirklene til Arbeidernes Opplysningsforbund er god arbeiderfilm, og ikke minst at
hun setter studiesirkelen foran svigermorens bursdag. Til ektemannen Georgs forståelse
og til svigermorens store forundring. Her presenterer Dalgard god kvinnesakspolitikk. I
det hele tatt spiller skoleringen en større rolle i denne filmen. Rollen til AOF – som ble
stiftet bare tre år tidligere – er merket med tydelig stempel.

Vi har tidligere fremhevet Svart-Pelle (Tryggve Larssen) i de foregående arbeiderfilmene. I denne filmen har han en mindre rolle, men Dalgards grep med introduksjonen av Pelle
som bygdepensjonist i møte med Østlandsbonden på jakt etter alternativ arbeidskraft til
”oppsetsige” arbeidere, er en fornøyelse. Integriteten til Svart-Pelle er sveiset fast i
rallarsjelen, og bonden kommer ingen vei.

I artikkelen ”Olav Dalgards arbeiderfilmer” skriver Dag Lutro at filmene han en nerve i
fremstillingen som må gjøre inntrykk på tilskueren.
- Dessuten er kameraføringen etter hvert blitt ledigere, bevegelser og språk mer naturlig
og utvunget. Nå ventet større utfordringer, skriver Lutro om ”By og land, hand i hand”.

Kommentarer fra filmen:
”Tjen penger, så tjener du dine medmennesker”
(Georgs borgerlige bror mener penger er roten til alt godt)

”Begynner du først å tenke på alvor, onkel, er du sosialist før du vet ordet av det.”
(Georg til sin onkel – Østlandsbonden – om hvorfor sosialismen er eneste farbare vei)

”Jeg har kommet til et nytt resultat, så å si.”
(Bonden i nytt og siste møte med arbeiderne)

”Et jätteframsteg från min ungdom til din. Og det kan du takke arbeiderbevegelsen for.”
(Svart-Pelle til arbeidsledige Adolf)

”Stakkars mamma. Hun lever fortsatt i sin innbilte overklasseverden, hun vet du.”
(Georg kommenterer sin mor, Fru Larsen)

”Slik er det når kvinner ikke har annet å tenke på enn Kirche, Kinder und Küche.”
(Toras betegner sin svigermor Fru Larsen)

”Og for en ulykke. Nå kommer det til å lukte fjøs over hele huset.”
(Fru Larsen er ikke begeistret for at familiemedlemmet Hans Bjørnstad (Østlandsbonden) skal komme på besøk)

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Filmomtale: «Nok av dom böckerna, og makten er vår!»

Første gang publisert 30. januar 2009:

Arbeiderfilm.no ser gjennom gamle arbeiderfilmer, og først ute i vår gjennomgang er
”Samhold må til”. Selv om filmen er fra 1935, og senere overspilt på en slitt VHS, er
dette fortsatt et imponerende stykke filmverk. Det er fortsatt både spennende og
gripende å følge Øivin, Lisa og Svart-Pelle i kampen for kortere arbeidstid og høyere
lønn.
- Jo, dette var historieundervisning på en ganske annen måte enn årstall og kongsrekker.
Det var alminnelige arbeidsfolks egen nære fortid som filmen rullet opp – med en
umiddelbar og overlegen appell. Filmen hadde vist sin styrke, og det var i hovedsak Olav
Dalgards verk, skriver Dag Lutro om denne filmen i artikkelen ”Olav Dalgard og
arbeiderfilmene”.

Og Lutro har rett. Dette er en film som fortsatt er breddfull av aktualitet. Filmen starter i
produksjonens samtid med sønnen som kommer hjem og kaster fagforeningsboka i bordet
til faren sin. Han mener den er null verdt. Uten den boka hadde han fått jobb, for
arbeidsgiveren vil ikke ha organisert arbeidskraft, mener han.

Det er da gamlefar sjøl, Øivin Dalen (Alfred Maurstad) ber sønnen sette seg. Han finner
fram gamle fagforeningsbøker fra skapet. Han vil fortelle sønnen ei historie han ikke skal
glemme. Ei historie om hvorfor nettopp den boka er viktig. Eller som filmens sterkeste
karakter, rallaren Svart-Pelle (Tryggve Larsen) sier det senere i filmen: ”Nok av dom
böckerna, og makten er vår”.

I følge Lutros artikkel startet opptakene til ”Samhold må til” på høsten 1935. Hovedideen
var hentet fra rallarlivet og de første fagforeningene til Arbeidsmandsforbundet.
Manuskriptet skrev Olav Dalgard og Per Lie i fellesskap, mens Olav Dalgard ble stående
ansvarlig for regien. LOs Meddelelsesblad skrev at filmen var ”en av de beste agitatorer
som noen gang har talt arbeiderbevegelsens sak”.

I filmen treffer vi på arbeidsgiveren som ikke vil finne seg i organisert arbeidskraft, vi
møter arbeidsfolks kuede tvil på nytten av organisering, men som til slutt overbevises av
den kraftfulle agiterende taler fra både Øivin (Maurstad) og ikke minst fra en av rallarne
(Eugen Johannessen) bak en trillebår ute på anleggsplassen.

Det er interessant å følge Øivin utvikle seg fra å være en forsiktig kar – ”jeg er bonde, jeg,
må ha noe fast å holde meg til..” – til å bli en fagforeningsmann av rang i løpet av filmen.
Hovedrolleinnehaver Maurstad har det samme glødende blikket vi kjenner fra andre
norske storfilmer fra samme tid. Og underveis i den knappe 40 minutter lange filmen
noterer jeg i boka at dette både er spennende og aktuelt.

Filmen har likevel en avgjørende mangel – en mangel som heldigvis er håndterlig. Filmen
må tekstes. Dette både av hensyn til hørselshemmede, og fordi lyden naturligvis ikke er
prima på en produksjon som fyller 75 år neste år.

Men dette er også en klassiker av en arbeiderfilm som bør tekstes på engelsk. Norge
besitter en kulturarv i forhold til arbeiderfilmen på 30-tallet, og et mesterverk som
«Samhold må til» bør også kunne vises utenfor våre landegrenser.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Filmomtale: «Det drønner gjennom dalen» – Om vi så ska’ tygge bark og drekke kællvatn»

Første gang publisert 18. februar 2009:

”Det drønner gjennom dalen” var et bestillingsverk fra det ferske LO-forbundet Skog
og Land til filmskaperen Olav Dalgard foran forbundets 10-årsjubileum i 1937. Filmen
gir et glimrende innblikk i skogsarbeidernes kamp for å organisere seg. Igjen er det
Tryggve Larssen som står sentralt på skuespillerlista med sin solide tolkning av Knut
Slettås, skogsarbeidernes tillitsmann, som tar kampen på vegne av skogens slitere.

Filmens utgangspunkt er tragedien i Svartmyrkoia, der den unge fløteren Per (Kåre
Wicklund) har fått ”svartmyrhosten”, og senere dør av tuberkulose med den unge
familien rundt seg. Hos den lokale makteliten, representert av et rikt galleri med både
skogeiere, lensmann, doktor og en kaptein i militæret, er det atskillig bedre forhold. Men
de vil ikke finne seg i noe ”kommunistisk oppvigleri”. Fem kroner dagen bør etter deres
mening holde. Det er dårlige tider, og det er nok av andre som vil ha jobb, mener de. I koia
sitter fløterne med Knut Slettås som dominerende karakter da datteren hans, Tordis,
kommer med den triste beskjeden broren Per er død.

Knut sørger over sønnen, men oppfordres til å minnes sønnen ved å ta kampen mot
skogeierne. De skal ikke lenger finne seg i dårlig lønn, eller kummerlige koier med trekk
og jordgolv. Knut velges til tillitsmann. ”Om vi så ska’ tygge bark og drekke kællvatn, så
streiker vi på detta!”, sier en av karene. ”Oppvigleriet” fører til at både statspoliti og
lensmann sørger for å sette inn et korps av streikebrytere – såkalte ”gulinger” – som tar
jobben for lavere lønn.

Som i de andre arbeiderfilmene skisser Dalgard opp solide kontraster blant
arbeidsgiverne, i dette tilfellet skogeierne. Arbeidsgiveren som ser forskjell på drevne
fagfolk og ufaglærte. Som forstår at lønna må opp. Det er gammel tid mot ny tid.
Splitt og hersk-taktikken fra arbeidsgiverne mellom ”de gule og de røde” fører heller ikke
frem. Det sørger Knut Slettås for i filmens aller beste scene. Her forserer han vakter og
piggtrådgjerde satt opp av myndighetene, og får streikebryterne – ”de gule” – i tale. Dette
er et mesterverk av en scene.

Filmen presenterer også et interessant eksempel på organisasjonsbastarder som vil har
organisere arbeidsfolk og arbeidsgivere samme sted. ”Arbeidets frihet” er bastardens
navn, men fløterne biter ikke på. Dialogen rundt Arbeidets frihet er god
arbeiderpedagogikk. Det gjaldt å holde tunga rett i munnen, og ikke la seg lure. Det fantes
bare en vei for disse arbeiderne, og dette er filmen om etableringen av Norsk Skog- og
Landarbeiderforbund.

Dag Lutro skriver følgende om mottakelsen av filmen i artikkelen ”Olav Dalgards
arbeiderfilmer”:
- Ingen kunne være i tvil om at denne filmen fikk en god mottakelse etter premieren 16.januar 1938. ”Den holdt!”, var fagforeningsformannen Nils Ødegaards knappe, men anerkjennende dom. ”Aldri har visst eit lovord gledd meg meir”, sa Dalgard selv, om den karakteren Skog og Lands formann så ettertrykkelig satte da han fikk se det ferdige resultatet.

Kommentarer i filmen:
”Det ska komme ei ny tid. Itte døkkers tid. Men vår tid.”
(den døende Pers ord til doktoren)

”Hænn Knut vet å’n gjør, og å’n itte gjør.”
(kommentar om Knut Slettås etter han blir valgt til tillitsmann)

”Om vi så ska’ tygge bark og drekke kællvatn, så streiker vi på detta!”
(fløter med klar tale etter skambudet på fem kroner dagen)

”Skulle je gjøre meg te en Judas? Det er heldigvis somme problem en itte treng å overveie,
lensmann!”
(Knut Slettås (Tryggve Larssen) til lensmannen som forsøker kjøpe tillitsmannen til taushet)

”Je lik itte å jobbe under militært oppsyn”
(den unge streikebryteren Ola Plassen (Jack Fjeldstad) vil ikke lenger være med, og
latterliggjøres av lensmannen (Hans Bille))

”Vi må stå sammen som kamerater!”
(Knut Slettås møter streikebryterne i koia, og maner til samhold)

”Vi trenger å vaske streikebryterlorten ta oss, karer”
(Streikebryter er blitt overbevist av Knut Slettås)

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Filmomtale: «Gryr i Norden» på 8. mars

Første gang publisert 8. mars 2009:

”Gryr i Norden” (1939) er ikke bare en arbeiderfilmklassiker, men også en hyllest til
kvinnenes kamp for arbeidsvilkår som ble retningsgivende for den første lov om
arbeidervern her i landet. – Det er løgn dette skolemesteren og presten har lært oss at du
skal være din mann underdanig, sier filmens hovedperson Haldis i en av filmens
sentrale scener.

”Gryr i Norden” omhandler året 1889 – 24 år før kvinner fikk stemmerett i landet vårt, og
22 år før Clara Zetkin innstiftet 8. mars som den internasjonale kvinnedagen i 1911.
Filmen tar for seg situasjonen i Norge på slutten av 1880-tallet. Dette var tiåret landet feiret innføringen av parlamentarismen, men uten at arbeidsfolk hadde stemmerett.
- Under overflaten gjæret det. De første fagforeningene var allerede dannet, og om
morgenen den 23. oktober 1889 gikk fyrstikkarbeiderskene ved Bryn Tændstikfabrik til
arbeidsnedleggelse. ”Fyrstikpigerne” streiket!, skriver Dag Lutro i artikkelen Olav
Dalgard og arbeiderfilmene.

At det ble film av denne historiske begivenheten skyldes at Landsorganisasjonen hadde
sagt seg villig til å bidra med penger til en film i anledning sitt 40-årsjubileum i 1939. 1939
markerte også 50-årsjubileet for Fyrstikkarbeiderstreiken.
- Dalgard hadde fått frie hender i filmarbeidet, og det var den første store kvinnestreiken i
Norge han ville skildre, skriver Lutro.

Og i denne filmen sørger Dalgard for at vi kommer tett på slitet og umenneskeligheten i
arbeidshverdagen folk måtte tåle. Lønns- og arbeidsforholdene på fabrikkene var elendige,
og arbeidstiden var fra klokken seks om morgenen til klokken 19.30 om kvelden.
Ukelønna var skammelig lav med et bøtesystem der arbeidsgiver kunne trekke inntil 10 %
av ukelønna hvis en arbeider kom for sent.

Og de elendige og livsfarlige arbeidsvilkårene legger seg utenpå lerretet i denne filmen.
For det var ingen vifter som fjernet de giftige gassene fra produksjonsprosessen, noe som
resulterte i at mange av jentene fullstendig ødela helsa i ung alder. Streikekravene var
gjeninnføring av de gamle lønningene, 12 timers arbeidsdag og avskaffelse av
bøtesystemet. Og selv om det farlige arbeidsmiljøet ikke var på streikens dagsorden, males
det klare bilder av hvordan dette preget arbeiderne.

I filmen møter vi familien som sliter med fosfornekrose som fullstendig lemlestet
utseendet til unge mennesker. Dr. Nissen (spilt av Tryggve Larssen) viser frem tre av
arbeiderne under et møte til støtte for de streikende, med følgende budskap til
forsamlingen: ”De har mistet sine tenner, sin skjønnhet og sin arbeidskraft. Skal dette få
lov til å fortsette?”

Kampen for arbeidernes rettigheter fremføres ikke bare av de toneangivende krefter i
norsk arbeiderbevegelse på denne tiden – som Carl Jeppesen, Christian Holtermann-
Knudsen, Oscar Nissen og Fernanda Holst (senere Nissen). Det er Haldis (Ragnhild Hald)
som bærer kvinnenes argumentasjon med kraft og patos i denne filmen. Noe som gjør
inntrykk.

Å se denne filmen på 8. mars gjør den til en enda sterkere opplevelse. Det er ikke
vanskelig å leve seg inn i kampen, fortvilelsen og ikke minst tvilen om streikegrunnlaget
som melder seg når motparten, representert ved Olsen – lakeien for grossereren og
disponenten ved fabrikken – kaster ut de arbeiderne som bor på fabrikkområdet. Men som det sies i en av de mange utmerkede scener i denne filmen: ”Om en blir forgifta eller sulter i hjel kan vel være ett fett.” Med andre ord – kampen kunne fortsette. Men etter noen uker tok streiken slutt – tilsynelatende med full seier for arbeidsgiveren. Men kun
tilsynelatende. ”Denne gangen vinner de høye herrer en Pyrrhos-seier”, sier redaktør
Holtermann-Knudsen.

Og når arbeidsformann Olsen latterliggjør kvinnene som er tilbake på jobb, får han passet
påskrevet av en offensiv Haldis. ”Sannhetens sak seirer kun i nederlag. Vi vet vi ikke står
alene lenger. Vi går modige og mer selvstendige ut av kampen,” sier hun.
Og fyrstikkarbeiderne seiret. Året etter fikk de kravene sine oppfylt. Og kampen deres var
medvirkende til loven om arbeiderbeskyttelse som kom i 1892, og som er starten på
arbeidervernlovgivningen i landet vårt. Dette var også en opptakt til arbeiderbevegelsens
faglige og politiske gjennombrudd i Norge.

”Gryr i Norden” er en film til ettertanke. En klassiker som formidler så uendelig sterkt
denne pulserende nerven arbeiderbevegelsens kamp rører ved. Få den opp på kino! Ikke
bare på 1. mai, men på 8. mars. For denne filmen rommer så mye. Men sørg for å få den i
tekstet versjon. Det fortjener den.

Kommentarer fra filmen:

”Jeg synes at et par av tenna mine begynner å løsne..”
(En kvinnelig arbeider fortviler.)

”Hent åkken du vil. Blir det ikke forandring snart så streiker vi. Vi slutter å arbe. Skjønner
du det, Olsen.”
(Haldis gir arbeidsformann Olsen klar beskjed når han truer med å hente disponenten.)

”Vi vil ikke finne oss i dette umenneskelige reglementet”.

”Streik krever penger, utholdenhet og samhold.”
(Christian Holtermann-Knudsen til de kvinnelige streikelederne.)

”Her ser dere fosfornekrosens herjinger.”
(Dr. Nissen viser frem tre fosfornekroseofre til forsamlingen)

”Det er løgn dette skolemesteren og presten har lært oss at du skal være din mann
underdanig.”
(Haldis maner sine kolleger til kamp.)

”Hvorfor skal noen være underdanig”
(En kvinnelig arbeider følger opp Haldis’ formaning.)

”I dag bankes det forsiktig med en liten fyrstikkpikes finger, neste gang med en manns
knyttneve. Og neste gang med en slegge”
(Bjørnstjerne Bjørnson støtter streiken fra talerstolen.)

”Hjertelag, ja. Jeg sto ikke her jeg gjør i dag hvis jeg først og fremst hadde tenkt på det.”
(Disponenten konkluderer etter møtet med streikelederne.)

”En Pyrrhos-seier betyr at den som seirer har tapt allikevel. Trua greier dere ikke ta fra oss.
Fremtida skal høste der vi har sådd.”
(Haldis gir klar beskjed til arbeidsformann Olsen etter at arbeiderne er tilbake på jobb.)

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Filmomtale: «I takt med tiden»

Første gang publisert 31. mars 2009:

I morgen er det 110 år siden LO ble stiftet som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon.
For seksti år siden ble filmen ”I takt med tiden” utgitt i anledning 50-årsjubileet. –
Dette er historien om arbeidsfolks kamp mot urett og undertrykkelse gjennom de første
femti år av fagbevegelsens historie i Norge – mesterlig fortalt i en filmkavalkade satt
sammen av gamle og nye opptak, heter det i omtalen. Og dette er utvilsomt en god
historietime.

Den knappe timen rommer et halvt sekel med grunnleggende viktig arbeiderhistorie, som
i perioder spoler enda lengre tilbake. Dette er i det hele tatt meget god pedagogikk. I
tillegg til skolerte og gode presentasjonsstemmer, rommer filmen en rekke klipp fra
dramatiseringer som skaper et enda mer levende univers rundt den sterke historien. Dette
er Norge 1899 – 1949, og historien fortelles til generasjonene som vokste opp etter krigen
og som skulle bygge opp den velferdsstaten vi kjenner i dag.

Grunnleggerne av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon i 1899 var både blitt gamle og
noen gått bort da denne filmen ble laget. De presenteres kortfattet med bilder. ”I takt med
tiden” velger i minst mulig grad å fokusere på enkeltmenneskene som sto bak
opprettelsen av den mest slagkraftige aktøren i norsk organisasjonshistorie og arbeidsliv.
Det er kollektivets kraft som står i sentrum.

”I takt med tiden” innehar ikke dødpunkter. For å forklare opptakten til
stiftelseskongressen 1. april 1899 gir denne spennende filmkavalkaden et tilbakeblikk på
Thranitterbevegelsen, opprettelsen av Den Typografiske Forening, Christian Holtermann
Knudsens arbeid med ”Vort Arbeide” og ”Social-Demokraten”, samt Carl Jeppesen og
hele det internasjonale arbeidet som foranledet stiftelsen i århundrets siste år.

Filmen presenterer kampene og konfliktene på løpende bånd, i tillegg til de små tilløpene
til samarbeid, som når det diskuteres en meglingsinstitusjon med arbeidsgiverne samtidig
som Venstreregjeringen presses av titusener av underskrifter mot lovfesting av tvungen
voldgift (en lov partiet for øvrig senere presser gjennom sammen med ”Høire”).

Filmen fortsetter sin kronologiske gjennomgang av kamper og konflikter utover 20- og 30-
tallet, før sin avslutning om fagbevegelsen under krigen. Dette er en sterk historie som
hadde fortjent større oppmerksomhet enn de få minuttene som er avsatt i denne filmen.
Men minuttene vi får er både sterke og dramatiske. Spesielt gjelder dette beskrivelsen av
de mange skrivende krefter i Fri Fagbevegelse der flere måtte bøte med livet.

Fagbevegelsens arbeid fra både Stockholm (Evensen) og London (Nordahl) formidles med
en medrivende forventning om fordrivelsen av de illegale utvalg ved krigens slutt. Siden
dette er en film utgitt kun fire år etter krigen må det ha vært en prøvelse for filmskaperne
å skape både den nødvendige nærhet og avstand, og i tillegge måtte plassere
krigshistorien innenfor rammen av et femtiårsjubileum. Filmen evner uansett å skape
større interesse og nysgjerrighet for fagbevegelsens historie under den andre verdenskrig.

I morgen – 1. april 2009 – er det 110 år siden LO ble stiftet. I år er det seksti år siden ”I takt med tiden” hadde premiere. Denne jubileumsfilmen er verdt et gjensyn.

”I takt med tiden”
Regi: Toralf Sandø
Manus: Per Sogstad
Kommentarene leses av Lille Graah og Sigurd Evensmo

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Filmomtale: «Norge for folket»» – agitasjon ved kaffebordet

Første gang publisert 5. april 2009:

Foran Stortingsvalget i 1936 hadde Arbeiderpartiet sin største filmsatsning. Olav
Dalgard hadde laget filmen ”Vi bygger landet” som valgfilmen for byene. Helge Lunde
fikk oppdraget å lage en film for valgagitasjonen på landsbygda, og ”Norge for folket”
ble resultatet.

Filmen starter med en noe sær scene der den gamle fiskeren (og bestefaren), spilt av
arbeiderfilmens allestedsnærværende Tryggve Larssen, kommer ruslende med en fisk som han forer grisen med. Sønnen og sønnesønnene ber han la være, det kan komme til å
smake fisk av flesket, mener de. Bestefaren mener det uansett må være bedre enn intet
flesk i det hele tatt. Dette er nok et forsøk på å beskrive karrige tider, men filmen bruker i
det hele tatt svært liten tid på å skildre miljøet det skal fortelle om.

Filmen agiterer i hovedsak gjennom dialogen rundt kaffebordet mellom bestefaren og
sønnesønnen Ola, som er innbitt sosialist. Vi forstår at bestefaren sympatiserer med
Venstre, og han mener Arbeiderpartiet ”tjuvbeiter” på Venstres gamle kampsaker. Som
alderstrygden. På spørsmål fra Ola hvorfor Venstre aldri har gjort noe med dette, kontrer
bestefaren med at ”Venstre aldri forhastar seg”.

Kirke og målsak ligger grunnet i bestefarens synspunkter uten at dette males med noen
bred pensel. Dette er en agitasjonsfilm for Arbeiderpartiet der Ola programfester partiets
politikk som eksempel på realiseringen av sin egen livsdrøm – han vil slutte som fisker og
reise sitt eget bruk – mens bestefaren kommer med sine mange innvendinger. Først da et
annet barnebarn (Erik) kommer på besøk fra byen med nye innfallsvinkler til det positive
ved Arbeiderpartiets politikk, blir bestefaren for alvor lutter øre.

Filmen varer i 58 minutter, og VHS-utgaven vi så gjennom var en meget slitt utgave med
urolige bilder, men med god lydkvalitet. I tillegg til Tryggve Larsen har skuespillere som
Finn Bernhoft, Harald Heide Steen, Signe Heide Steen og Henny Skjønberg roller i filmen.
Arbeiderpartiet vant valget i 1936, og fikk en fremgang på 118 000 stemmer.

Kommentarer hentet fra filmen:

”Eg trur krisa går over av seg sjøl berre en tek tida til hjelp.”
(Bestefaren har liten tro på Arbeiderpartiets politikk.)

”Det er mange boklærde folk som har skeia ut.”
(Bestefaren fortviler over at både leger og prester stemmer Arbeiderpartiet.)

”Det viser berre at folk har vorte galne.”
(Bestefaren fortsetter å undre seg over fornuften til Arbeiderpartisympatisørene)

”Målet er å få heile folket i arbeid.”
(Ola til bestefaren.)

”Det er lett å bygge luftslott når en er ung og dum.”
(Bestefaren til Ola og broren Kåre.)

”Ethvert fornuftig menneske må da stemme Arbeiderpartiet.”
(Sønnesønn og bygutt Erik har kommet på besøk, og lekser opp for bestefaren.)

”Dette var jommen den venaste songen eg noensinne har høyrt.”
(Bestefaren lytter til ”Norge for folket” på sveivegrammofon.)

”Arbeiderpartiet er det eneste partiet for oss som fiske, og for heile folket.”
(Bestefaren har tatt veien til Arbeiderpartiet da han tar avskjed med barnebarnet Erik.)

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Filmomtale: «Lenkene brytes» – nødvendigheten av disiplin

Første gang publisert 14. april 2009:

Sigurd Evensmo skrev manus til filmen ”Lenkene brytes”. Dette er en film om
alkoholproblemer i arbeiderfamiliene, og forteller om familien Heien der faren
(Tryggve Larssen) sliter med alkoholen. Filmen hadde premiere i 1938.

Åpningen er ikke helt vellykket. Heien krabber seg stumfilmaktig opp trappene etter en
kveld på fylla med naboer som grimme og sjokkerte øyenvitner som både fordømmer og
forbanner seg ved dørene. Vel hjemme skubber han til både kona og sønnen før han setter
seg i senga, velter rundt og sovner.

Men det kommer seg. Jack Fjeldstad har hovedrollen som sønnen i huset. Den unge
skuespilleren (som fylte 23 år i premieråret) gjør en helstøpt versjon av den unge Jan som
både har jobb og er aktiv i arbeiderlaget, men som sliter med farens oppførsel i hjemmet.
Bedre blir det ikke da han som nyvalgt kasserer blir frastjålet penger, og siden suspendert
fra laget. Hvem som tok pengene, er ingen stor hemmelighet.

Da kunne man kanskje forvente seg at det gikk riktig utforbakke med Jan, men nei. Med
både en god porsjon kjærlighet i tillegg til forståelsen fra venner i arbeiderlaget løser det
hele seg. For filmen viser kontrasten mellom fellesskap og alenegang gjennom sønnens
delaktighet i arbeiderlaget og farens ensomme selskap med spriten.

Dette er i første rekke en film om disiplin. Dette er ingen kristenformaning om spritens
forbannelser. Her handler det om sprit som en formidabel motstander til rekkedisiplinen
som er nødvendig for å vinne makten i landet og ikke minst kunne beholde den.

I følge filmmannen Dag Lutro var det særlig ungdom i bevegelsen som ønsket at
arbeiderfilmen skulle fokusere mer på innsiden av bevegelsen. Avholdssaken sto sterkt i
arbeiderbevegelsen, med Martin Tranmæl som en av de viktigste støttespillere.
- Redselen innen familien, engstelsen overfor naboene, all fortvilelse og spetakkel. På
gatehjørner og anleggsplasser kom spritgauker og tilbød sine varer, skriver Lutro i
artikkelen Olav Dalgard og arbeiderfilmene, og omtaler filmen som ”jevn” og ikke på
høyde med filmer som ”Det drønner gjennom dalen” og ”Gryr i Norden”.

Dette er en annerledes arbeiderfilm, men som absolutt er å anbefale. Filmen holder
interessen greit oppe gjennom 40 minutter, og både bilde- og lydkvalitet er god.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

- Hva er «nyere norsk arbeiderfilm»?

Publisert 25. januar 2009:

- For å falle inn under begrepet arbeiderfilm må derfor en gitt spillefilm, kortfilm,
dokumentar – hvis vi følger Sørenssens definisjon fra 1980 – ha en politisk forankring.
Den må ”uttrykke støtte til arbeiderklassens politiske kamp”. Hva vil gjelde for en film
som ligger i gråsonen av denne definisjonen? Er det ikke på tide med begrep som
”nyere norsk arbeiderfilm?”.

Hvordan skal man definere arbeiderfilm? Finnes det en definisjon som på en enkel måte
rydder filmhistorisk plass til begrepet? Allerede i 1980 innledet filmforskeren Bjørn
Sørenssen sin imponerende avhandling om arbeiderfilm med følgende definisjon: ”Med
arbeiderfilm menes 1) film laget av og/eller for den politiske arbeiderbevegelsens
organisasjoner, og 2) film laget utenfor disse organisasjonene som uttrykker støtte til
arbeiderklassens politiske kamp.”

Definisjonen er hentet fra Sørenssens avhandling ”Gryr i Norden” – norsk arbeiderfilm
1928 – 1940 i internasjonalt perspektiv”. Avhandlingen er skrevet ved Institutt for Drama, film, teater ved Universitetet i Trondheim i 1980.

Tillegger man en definisjon av film – ”som en fremstilling og gjengivelse av bevegelige,
fotografiske bilder” (Wikipedia.org) – er Sørenssens snart tredve år gamle definisjon i
stand til å dekke både det tidlige, samtidige og fremtidige innenfor arbeiderfilm.
Men for å falle inn under begrepet arbeiderfilm må derfor en gitt spillefilm, kortfilm,
dokumentar etc. – hvis vi følger Sørenssens definisjon – ha en politisk forankring. Den må
”uttrykke støtte til arbeiderklassens politiske kamp”. Hva vil gjelde for en film som ligger i
gråsonen av denne definisjonen? Hva med en dokumentar om arbeidsfolks hverdag – en
filmatisering som ikke diskuterer politiske spørsmål, men som kun formidler folks forhold
til jobben? En film som tar pulsen på arbeidslivet per dato. ”De som bygger landet”
(Robsahm/Olin – NRK 2007) er et eksempel på dette. Tilsynelatende harmløst. Historier
som forteller om arbeiderne som får hjula til å gå rundt. Skal filmatiseringer som dette
utelukkes fra arbeiderfilmbegrepet?

For filmatiseringer som ikke har noe uttrykkelig politisk budskap til fordel ”arbeiderklassens politiske kamp” – ville det sannsynligvis kreves noe ekstra for å tilfredsstille definisjonen til arbeiderfilm. Har produsentene noen form for politiske motiver pro arbeiderklassen (ligger det noe ”mellom linjene”)? Er arbeiderne som deltar i dokumentaren kjent med grunnlaget for produksjonen, eller hva med sluttproduktet? Er arbeidernes fagforbund rådspurt i produksjonen? Og hva hvis en slik filmatisering skulle lede til politisk debatt i arbeiderbevegelsen, og dermed få en politisk slagside? Er dette alene nok til å definere filmatiseringen som arbeiderfilm etter definisjonen over? Tvilsomt.

Er det slik at Sørenssens definisjon på arbeiderfilm – sett i lys av utviklingen i både
arbeidsliv og teknologi de siste tredve årene – er moden for debatt? Burde ikke flere
filmatiseringer i vår tid kunne inkluderes i begrepet arbeiderfilm? Er det ikke på tide at
linjer som ”3) filmer om arbeidsliv laget på arbeidsfolks premisser” tillegges definisjonen
over – noe som igjen kunne åpne for begrep som ”nyere norsk arbeiderfilm”, bidra til
brobygging av arbeiderfilmbegrepet og stimulere til ny produksjon? Arbeiderfilm.no tar
diskusjonen, og håper på dine innspill.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

En fargerik fagbevegelse

Publisert 26. mars 2009:

- LO Oslo ville ta ansvar for at vi har mange arbeidere med en annen etnisk bakgrunn,
og at vi har mange som burde vært medlemmer, forteller Ingunn Gjerstad i LO Oslo om
bakgrunnen for produksjonen av filmen ”En fargerik fagbevegelse”.

For bare noen få uker siden presenterte LO Oslo filmen som forteller historien om fire
tillitsvalgte arbeidere med ulik etnisk bakgrunn i bransjer som hotell og restaurant,
omsorgsyrker og posten.

Filmen, som er på 16 minutter og foreløpig er produsert i 500 eksemplarer, er laget med
støtte fra LOs kulturutvalg, LO Oslo og flere av deres foreninger. LO Oslo har benyttet
seg av profesjonelle krefter i produksjonen av filmen.

Gjerstad mener det generelt er for lite reportasjer om norsk arbeidsliv, og håper filmen kan brukes i utdanningssammenheng i forhold til blant annet norskopplæring. LO Oslo vil
også vurdere kontakt med AOF for visning av filmen i skoleringssammenheng.

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

- Arbeiderfilmene må digitaliseres

Publisert 12. januar 2009:

Arbeiderfilmer skal hentes fram fra glemselen, og noen av dem skal presenteres under egen filmfestival i Fredrikstad neste år.
(tekst fra frifagbevegelse.no)

Initiativet er tatt av Morten Stenseng Gulbrandsen, som til daglig arbeider i LO-forbundet
NISO, Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon.
– Den viktigste oppgaven er å redde gammel film. Hva som kan defineres som
arbeiderfilm, er ikke endelig fastlagt, men i tillegg til spille- og agitasjonsfilmer, vil det
være snakk om levende bilder fra arrangement i arbeiderbevegelsens regi. Det viktigste er
at filmene blir registrert og digitalisert, forteller Morten Stenseng Gulbrandsen.

Dokumentere arbeidsfolks hverdag og fest
– Hvor langt kan strikken tøyes? Begrepet kan inkludere alt fra tradisjonelle 1. maiarrangement til filmen om An-Magritt og snutter fra arbeidsplassen, også tatt med
kameraet på den moderne mobiltelefon?
– Lista kan gjøres lang. En god del er allerede registrert i Arbeiderbevegelsens Arkiv og
Bibliotek og Nasjonalarkivet, ikke minst de mange spille- og agitasjonsfilmene fra 30-tallet.
Vi tenker også på kulturarbeiderdagene, som AOF og LO-forbundene gjennomførte på 70-
og 80-tallet og som bør komme inn under begrepet arbeiderfilm, fordi dagene viste
arbeidsfolks hverdag. Vi er nå opptatt av å komme i kontakt med organisasjoner og
enkeltpersoner som sitter på film av interesse for oss.

Filmene skal digitaliseres
– Hvem står bak prosjektet?
– Det er en gruppe ildsjeler fra AOF og LO lokalt i Østfold, med god støtte av Finn Erik
Thoresen og Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Ideen fikk jeg under visningen av
filmen om Plankestafetten, et arrangement under Bygningsarbeiderdagene i 2004. Dette
var en 16 mm-film, som nå bør digitaliseres og gjøres mer tilgjengelig. Det er nettopp
digitaliseringen av de mange filmene som vil koste. Hvem som skal betale for dette, er
ikke avklart.

I tillegg til litteraturen
– Hva skal filmene brukes til?
– Det kan blant annet supplere skriftlig materiale om arbeiderbevegelsens historie. Vi har
vært flinke til å skildre LOs og forbundenes utvikling i bøker, men få har vært opptatt av å
samle inn levende bilder og gjøre disse mer tilgjengelige gjennom digitalisering, svarer
Morten Stenseng Gulbrandsen.

Det tas sikte på å avvikle en arbeiderfilmfestival i Fredrikstad i dagene 30. april-2. mai
neste år. Toronto i Canada skal arrangere en tilsvarende festival i innværende år.

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

- 40 prosent av bevarte filmer kan lett digitaliseres

Publisert 15. januar 2009:

Arbeiderfilm.no har opprettet kontakt med Nasjonalbiblioteket og filmarkivar Ragnar
Løvberg. I følge Løvberg er ca. 40 prosent av de bevarte filmene «enten digitalisert eller
kan digitaliseres.» Nasjonalbiblioteket har invitert Arbeiderfilm.no for å se nærmere på
arkivet. (illustrasjon: fra filmen «Det drønner gjennom dalen» fra 1938)

Løvberg anbefaler også Bjørn Sørenssens doktoravhandling om arbeiderfilm. I denne
avhandlingen har Sørensen utarbeidet en komplett liste over produksjoner fra 1928 til
1940. Inntil 50 prosent av dette filmmaterialet er regnet som tapt.

Denne avhandlingen er også tilgjengelig hos Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. I
følge Jorunn Pedersen i Arbark er tittelen «Gryr i Norden : norsk arbeiderfilm 1928-1940 i
internasjonalt perspektiv». Denne finnes i bokform/innbundet, og kan lånes ut.
Forfatteren har i følge Jorunn Pedersen også skrevet en artikkel som bygger på
avhandlingen i Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie nr 1/1982. Tittelen på artikkelen er «Arbeiderfilmen i Norge 1928-1940″. Denne kan også lånes fra Arbark.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Kommentar: – Vi trenger en DVD-boks med arbeiderhistorie

Publisert 10. januar 2009:

Arbeiderbevegelsens historie er presentert gjennom flotte litterære verker skrevet av
fagfolk med stor innsikt på fagfeltet. Som oppslagsverk er dette uvurderlig materiale.
Men hvorfor ikke supplere det faglitterære med levende bilder?

Arbeiderbevegelsen har et rikt arkiv av filmmateriell. Et av de viktigste formålene med
Arbeiderfilm.no er å fremme arbeidet for digitalisering av filmmateriell som holder et
godt kvalitativt mål. En naturlig målsetting videre må være at dette filmmateriellet gjøres
tilgjengelig både tematisk og kronologisk.

Produksjon av en DVD-boks for tidsperioder samsvarende med arbeiderbevegelsens
historisk-litterære utgivelser har flere poenger. For å nevne to: filmatisert materiell
supplert arbeiderlitteraturen vil gjøre arbeiderhistorien mer tilgjengelig for pedagoger i
både samfunnsfag og historie. For det andre vil en slik tilgjengelighet på filmmateriell ha
stor betydning for arbeiderbevegelsens interne skolering.

En slik produksjon er ikke bare ønsket, men helt nødvendig. Alternativet er at verdifullt
historisk materiale støver ned og gradvis forringes.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Kommentar: Arbeiderfilm på 1. mai – nødvendigheten av digitalisering

Publisert 30. april 2009:

1. mai-komiteer som ønsker å prioritere arbeiderhistoriske temaer på arbeiderens
internasjonale dag burde få muligheten til dette gjennom filmvisninger fra
arbeiderbevegelsens rike filmarkiv. Problemet er at filmmaterialet ikke er digitalisert.

Selv om 1. maikomiteer har tradisjon for visning av barnefilm, finnes et rikt arkiv av
filmmateriell som er høyaktuelt for maidagen. Med andre ord – film for voksne på 1. mai.
Hensikten med nettsiden arbeiderfilm.no er nettopp å fremvise den gode oversikten over
dette materialet.

Men dette er bare halve arbeidet. Det er liten nytte i flotte oversikter over
arbeiderfilmer hvis filmene ikke kan vises for folk. Ikke alle kinoer sitter frem 16mm
fremvisere. Digitalisering er derfor et stikkord for å gjøre arbeiderfilmen tilgjengelig.

Arbeiderfilm.no har snakket med Nasjonalbiblioteket om prosedyrer for digitalisering av
filmmateriale, og vi har spørsmål inne til besvarelse. Målsettingen med
”tilgjengelighetsarbeidet” på dette nettstedet er derfor todelt. Arbeiderfilm.no skal
synliggjøre tilgjengelig filmmateriell som faller inn under definisjonen arbeiderfilm.

I tillegg vil nettstedet finne kanalene for digitalisering. Dette vil videre føre til de
nødvendige søknader om støtte til å utføre dette viktige historiske arbeidet. I tillegg til å
være et verdifullt tilskudd til 1. mai-programmet i norske kommuner, vil digitalisert
filmmateriell være av uvurderlig betydning for det pedagogiske arbeid i både
grunnskoleopplæring, videregående skole, for høyskoler og universiteter, og ikke minst
for arbeiderbevegelsens egen utdanningsvirksomhet.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Prosjektet arbeiderfilm.no gir resultater

Publisert 20. april 2009:

Arbeiderfilm.no ble lansert tidlig på nyåret, og har siden januar etablert kontakt med
folk som er interessert i arbeiderfilm her til lands, og ikke minst utenlands. I tillegg er
det bevegelse i forhold til å redde arbeiderfilmen fra en evig skjebne på VHS.

I vårt arbeid så langt har Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek vært til god hjelp. Dette
har gjort at vi er kommet i kontakt med ressurspersoner ved biblioteker og arkiver
utenlands som i første hånd arbeider med arbeiderkultur. Siden dette er et prosjekt som
drives på fritiden blir det ikke tid til å gå veldig tett på disse kontaktene, men vi har stilt
våre spørsmål og fått gode og hyggelige svar tilbake.

Vi har også fått mange tips om forskere som arbeider, eller har arbeidet, med dette temaet. I korthet viser dette at arbeiderfilmen slett ikke er død som verken filmsjanger eller som forskningsprosjekt. Det viser også at arbeiderfilmen defineres ulikt. Med andre ord en spennende sjanger.

Vi har også kommet i kontakt med ressurspersoner på arbeiderfilm i Norge. Filmmannen
Dag Lutro, som gjorde en kjempejobb med å gjøre arbeiderfilmen tilgjengelig på 80-tallet,
er hentet inn igjen på ”settet”, og mannen innehar en stor kompetanse på feltet. Vi som
jobber med arbeiderfilm skal vite å dra nytte av denne kunnskapen.

AOF Norge har signalisert at det er på høy tid at filmen reddes fra et evig liv på filmrull i
Nasjonalbiblioteket eller på VHS med slitte cover. Digitaliseringen og tilgjengeligheten må
prioriteres. Det er et godt og etterlengtet signal. Arbeiderfilmen er viktig for
arbeiderkulturen, og dette er noe Arbeiderfilm.no har poengtert i tidligere kommentarer.

Vi har også kommet i kontakt med folk verden rundt som jobber med
arbeiderfilmfestivaler. Jevnlig oppdateres vi om nyheter – det være seg filmer eller nye
festivaler. Denne oppdateringen gjør det ikke mindre interessant å fortsette planleggingen
av en egen arbeiderfilmfestival her til lands. Dette arbeider vi for å gjøre til en temabasert
festival knyttet til moderne norsk industri, og vi er i dialog med våre utenlandske venner
om dette.

En arbeiderfilmfestival har en forpliktelse til å vise utenlandsk film – det ligger i
bevegelsens ideologi – men ”klassikeren” må være med. Med ”klassikeren” tenker vi på
den norske arbeiderfilmen. Dette krever fart på moderniseringen av den norske filmarven.
Vi har siden oppstarten i januar fått friske tilbakemeldinger på våre omtaler av de norske
arbeiderfilmene på Arbeiderfilm.no. Noen har også tatt kontakt for å sette opp filmer på 1.
mai. I VHS-format. Det er selvsagt fortsatt mulig. Men målsettingen må være at denne
filmskatten allerede neste år er tilgjengelig i et mer moderne – og tekstet – format.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Kommentar: Arbeiderfilmfestivalens bakgrunn – «Gullkorn og klassikere»

Publisert 10. januar 2009:

En norsk arbeiderfilmfestival har til hensikt å være et møtested for visning av og debatt
om norsk og internasjonal arbeiderfilm. Festivalen har til hensikt å vise både klassikere
og nye filmer fra ulike kategorier innenfor denne filmsjangeren, og være et forum for
debatt om arbeiderfilmens rolle i forhold til spørsmål om kunnskap, mobilisering og
aktivitet.

Gullkorn fra arkivet, Klassikeren, Nordisk arbeiderfilm. Dette er noen av temaene som
listes opp som aktuelle under en arbeiderfilmfestival. Dette kan være lengre
filmatiseringer – både norske og internasjonale klassikere, nye filmer fra andre festivaler,
dokumentarfilmer, temaet arbeiderfilm i demokratiske vs. totalitære
regimer/propagandafilm, vervingsfilmer i et historisk perspektiv, tematikk som politisk
reklame og arbeiderbevegelsens historiske valgfilm, i tillegg til nye filmer som kan
defineres innenfor sjangeren. Et tema i denne sammenheng er definisjonen av begrepet
arbeiderfilm, og hvorvidt denne er relevant i vår egen tid.

Fra Arbeiderbevegelsens arkiv og biblioteks nettside kan man lese følgende forslag til
definisjon av begrepet: ”Arbeiderfilm er en samlebetegnelse på film som formidler
arbeiderklassen kunstsyn, verdier og holdninger. Ettersom både produksjon, distribusjon
og framvisning av kinofilm i de fleste land er i hendene på mektige offentlige organer eller
dominerende kapitalinteresser, har en ikke kunnet stille samme krav til arbeiderfilm som
til f.eks. arbeiderdiktning, at den skal ha sitt opphav i arbeidermiljø.” En utfordring for
festivalen er nettopp å diskutere de ulike måter å definere arbeiderfilm på, og dermed
også måtte utfordre definisjonsmakten på dette feltet. En arbeiderfilmfestival krever med
andre ord et debattforum.

Eksempler på tema på seminarer som må følge en festival er hvorvidt
arbeiderfilmbegrepet legger begrensinger og føringer i sin opprinnelige definisjon, og
hvordan kan arbeiderfilmbegrepet forstås og defineres i vår tid. Det bør også settes
søkelys på arbeiderklassens politiske budskap som drivkraft for filmproduksjon, i tillegg
til å stille spørsmål om i hvilken grad arbeiderfilm kan mobilisere og engasjere mennesker
i vår tid. Et tema kan være hvordan arbeiderfilm kan være et virkemiddel for vervearbeid i
fagbevegelsen både nasjonalt og internasjonalt. En arbeiderfilmfestival kan også åpne for
diskusjon om generelle politiske problemstillinger – eksempelvis politisk tv-reklame med
større politisk aktivitet og høyere valgdeltakelse som formål. Dette er jo et høyaktuelt tema et dommen fra Strasbourg.

Den planlagte festivalen vil også opprette dialog med eksisterende arbeiderfilmfestivaler i
både Europa og verden for øvrig. En av disse er arbeiderfilmfestivalen i Toronto som
arrangeres i 2009.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Kommentar: Laber 1. mai på NRK

Publisert 30. april 2009:

Sjekket NRKs tv-program for 1. mai? Med unntak av Det siste slepet (en perle fra NRK
Østafjells som sendes på et tidspunkt da folk flest ikke ser på tv) er det lite som minner
om hvilken dato som står på kalenderen. En arbeiderfilmklassiker burde stått på
programmet. Arbeiderfilm.no anbefaler derfor svensk tv på ettermiddagen 1. mai.

NRK: Jentene og reinsdyra, Født på solsiden spesial, Bjørnsons Roma, Lassie, Naturopplevelser, Norge rundt, Showbiz: Nordea vs. Aftenposten, Nytt på Nytt, Hva skjedde med Colin Wilson, Leonard Cohen. Deretter er lørdag 2. mai over oss.

Innimellom sendes barne-tv, nyheter og reprise av et 70-årsportrett av Gro. Det er ikke
bedre stelt på NRK2 og NRK3. For ikke å trette ut leseren med flere oppramsinger av
tv-programmer – les sjøl. Vi snakker om NRKs programvalg på 1. mai. Alle disse
programmene kommer etter Det siste slepet – en film om kroken som ble satt på døra for
fløterne etter nedleggelsen av Union i Skien. Viktig, men ikke bra nok fra statskanalen.
Programmet burde i tilfelle vært plassert i beste sendetid for å vise det viktige temaet
respekt på selveste 1. mai.

For NRKs programvalg etter Det siste slepet virker umotivert og preget av at de har gjort
jobben. Litt arbeiderstoff om morran, og deretter forberedelser til gullrekka på kvelden.
Det er jo fredag. Men det er slett ikke bra nok. Rikskanalen bør anstrenge seg ytterligere
for å fylle sin almenkringkasterrolle – sin opplysnings- og utdanningsoppgave på den
internasjonale solidaritetsdagen som 1. mai faktisk er. For det er mange filmer å velge
mellom. Både norske og utenlandske.

Information, Education, Entertainment. Dette er de tre fundamentene fra BBC som også
dannet grunnlaget for NRKs virksomhet. På 1. mai kjører statskanalen sin tradisjonelle
nyhetsdekning av markeringer fra utvalgte steder både her i landet og utenlands.
«Information». Greit nok, men det kreves mer enn ett program. Hvis programredaksjonen i
NRK mener for mye arbeiderrelatert stoff på 1. mai smaker av et rødt politisk grep, tar de
fryktelig feil. Å vie redaksjonell oppmerksomhet til denne dagen er tvert om et klokt
redaksjonelt valg. I kategorien «Education». Og tidligere er både 1. mai-relaterte filmer og
teaterforestillinger satt opp på denne dagen uten at noen har hatt den minste grunn til å
klage på det.

At en amputert gullrekke får plass på en fredag vårkveld er greit nok, men det finnes en
ettermiddag, og det finnes en tidlig kveld. I tillegg har NRK ikke mindre enn tre tvkanaler.
I det minste burde Det siste slepet fått en grei plass i kveldsprogrammet.

NRK har i det hele tatt noe å lære av sine svenske kolleger. Klokka 16.00 i morgen – 1. mai – setter SVT1 opp Ådalen 31 (fra 1969) – en god svensk arbeiderfilm som tar for seg en svært dramatisk arbeidskonflikt fra 1931.

NRK og SVT. Vi snakker vi om to ulike oppfatninger av hva allmennkringkasting innebærer.

Look to Sweden. God 1. mai!

(Arbeiderfilm.no har ikke lykkes å få noen kommentar fra NRK om programvalget 1. mai)

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

- Plankestafetten formet festivalidé

(tekst fra Demokraten 9. juni 2004):

- For tre år siden fikk jeg bistand fra Arbeiderbevegelsens Arkiv og bibliotek til å hente
frem AOF-produksjonen fra Plankestafetten / Bygningsarbeiderdagene i 1979, forteller
Morten Stenseng Gulbrandsen. Filmen ble satt opp på Fredrikstad kino 1. mai 2005. Et
av formålene med oppsetningen var å gjøre arbeiderfilm på 1. mai til en tradisjon. Dette
formet videre ideen om en egen arbeiderfilmfestival knyttet til dagene rundt 1. mai.

”Gjensyn med Plankestafetten?
For 25 år siden i dag, 9. juni 1979, var det stor fest i Fredrikstad med
Bygningsarbeiderdagene. Teaterforestillinger, utstillinger, seminarer og et omfattende barne- og familieprogram over fire dager sørget for en begivenhet spikret i byens minnebok. Nå kan minnene kanskje hentes frem på filmlerretet.

Morten Stenseng Gulbrandsen i NISO har hentet frem filmen som ble laget om verdens lengste plankestafett som startet i Namsos 20. mai 1979 og endte opp i Fredrikstad fredag 8. juni. Filmen skal nå gjennomgås, og forhåpentlig kunne vises i Fredrikstad i løpet av sommeren.

Stenseng Gulbrandsen har selv bare sett bruddstykker av filmen på begynnelsen av åttitallet, og er nysgjerrig på gjennomgangen av både filmens kvalitet og eventuelle kommentarer.
- Uansett kan dette bli et hyggelig gjensyn med historiske dager for mange av veteranene i
bransjen, sier han. Han har vært i kontakt med Fellesforbundet både sentralt og lokalt, og bygningsarbeidere rundt om i landet som var med på både Plankestafetten og Bygningsarbeiderdagene. Han har også snakket med tidligere statsminister Odvar Nordli som var med under de historiske dagene.
- De fleste jeg har snakket med har aldri sett filmen, så dette har vært en godt bevart hemmelighet i Arbeiderbevegelsens arkiv, sier Stenseng Gulbrandsen, som selv hadde en far som var aktiv i tidligere Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund.
- Far gikk en etappe langs Mjøsa, men døde året etter Plankestafetten og fikk aldri sett filmen. Ønsket om å se igjen de bildene var hovedmotivasjon for å hente filmen frem fra arkivet, men det viser seg at atskillig flere er interessert i filmen. I tillegg var Bygningsarbeiderdagene et fantastisk arrangement. Avisklippene fra dagene i juni 79 forteller om et helt spesielt engasjement, sier Morten Stenseng Gulbrandsen.”

 

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Spennende program under festivalen i Genéve

Publisert 11. juni 2009:

Fagforeninger bruker i stadig større grad film og video for å forklare problemstillinger
og kommunisere med sine medlemmer. 16. juni arrangeres den tredje
arbeiderkortfilmfestivalen i Genéve. Festivalen presenterer filmer laget av, for og om
fagforeninger og arbeidsfolk. Årets festival presenterer 14 filmer på tema som
organisering, usikkerhet i arbeidsmarkedet, utnytting og kampen for rettigheter og
likebehandling.

Festivalen arrangeres førstkommende tirsdag i Grütli Theatre, Rue du General-Dufour 16,
i Genéve, og varer fra klokken syv til ti på kvelden.

Om filmene:

”Mittal’s Gain, Workers’ Pain”
Belgia, 2009 (8 minutter)
Filmen er en del av en serie som setter søkelys på utfordringene som den europeiske
metallarbeiderføderasjonen står overfor, og viser hvorfor arbeidere må stå sammen for å
bekjempe disse utfordringene.

”Organising QW”
Chile og Peru (5.30 minutter)
UNI Graphical har siden 2002 kjempet for en global avtale på arbeidernes rettigheter med
det multinasjonale selskapet Quebecor World. Fagforeninger verden over kjemper for at
selskapet skal respektere ILO-konvensjoner. Filmen følger denne kampen.

”Women at Work”
ITUC, Global , 2009 (1.27 minutter)
Film lansert i mars av ITUC (the International Trade Union Confederation).

“No to Child Labour, Yes to Education: Teachers’ unions working to prevent school
dropouts”
Marokko, 2008 (9.45 minutter)
Barnearbeid er en av de største utfordringene for Education International’s målsetting om
en verden der alle barn har tilgang på gratis offentlig skole med god kvalitet. I Marokko,
der flere tusen barn årlig må droppe ut av skolen for å støtte familien økonomisk, har
forbundet Syndicat national de L’Enseignement (SNE) hatt suksess med bekjempelse av
barnearbeid og holde barn i skolen. Filmen følger Sara som ble tvunget til arbeid siden
familien ikke lenger kunne forsørge henne. Ved hjelp av SNE er Sara nå tilbake i skolen
der hun jobber hardt for å oppnå sin drøm om å bli barnelege.

”Stand Up for Journalism”
Global (3.32 minutter)
Verdensomfattende kutt på arbeidsmarkedet og svekkede budsjetter representerer en
alvorlig utfordring for media, og øker presset på journalister og andre mediearbeidere.
Dette truer med å svekke standarden på nyheter og informasjon. Filmen er en del av en
kampanje fra International Federation of Journalists som krever at medieeiere stanser
utviklingen av lønnskutt og jobbkutt med færre ressurser og svekket kvalitet som resultat.

”Nursing in Britain”
Storbritannia, 2008 (7 minutter)
To av fire historier om arbeidere i helsevesenet med innvandrerbakgrunn. Filmen viser
hvordan denne arbeidsgruppen tilfører ressurser til helsevesenet, og belyser samtidig
forholdet mellom arbeidet de utfører i Storbritannia og livet de har lagt bak seg i landet de
kom fra.

”Jaan Hai To Jahan Hai”
India (19 minutter)
En film på HMS-tematikk som brukes av det indiske gruvearbeiderforbundet for
utdanning av gruvearbeidere om farene ved ikke å følge regler om helse og sikkerhet.
Filmen har benyttet det lokale språket, tradisjonelle tema og innslag av underholdning i
produksjonen av denne filmen.

”Union Roadshow: Organising EPZ workers in Indonesia.”
Indonesia, 2009 (10 minutter)
Filmen omhandler problemer fagforbund har med organisering av arbeidere med
motstand fra både selskaper og regjeringer, og hvordan indonesiske fagforeninger har
vært i stand til å hjelpe arbeidere fra korttidskontrakter til permanent arbeid.

”It’s An Attack”
USA/Global, 2008 (7.32 minutter)
Filmen setter søkelys på angrep på arbeidere verden over og det pågående arbeidet til
United Steelworkers i kampen for arbeidernes rettigheter i både USA og andre deler av
verden.

”The Mall”
World Health Organisation and Video 48, Israel, 2006 (13 minutter)
I en surrealistisk undergrunnsverden i Israel bor hundrevis av palestinske arbeidere i håp
om å finne en jobb for en dag eller to slik at de har noe å ta med hjem til familien på
Vestbreddden. Dypt inne i betongskjelettet av et nedlagt shoppingsenter sover arbeiderne
gjennom hele uka. Oppholdet der betegnes som verre enn et fengsel.

”MNCs in India”
India, 2009 (14 minutter)
Filmen dokumenterer hvordan livet er for kontraktsarbeidere i den indiske
sementindustrien.

“Abandoned, not forgotten: the plight of Burma’s migrant fishers”
Burma og Thailand, 2008 (11 minutter)
Burmesiske fiskere opplever brutal behandling av sine thailendske sjefer. Flere
sjømannsforbund arbeider for å dokumentere disse forbrytelsene, og hjelpe de burmesiske
arbeiderne til de grunnleggende rettigheter og beskyttelse de har krav på.

”The Job”
USA, 2007 (3.10 min)
Denne filmen har vunnet mer enn 30 priser verden over. Filmen er i følge omtalen en
bitende satire om amerikansk immigrasjonspolitikk.

“Black Badge”
Sør-Korea, 2008 (38 minutter)
Kontraktsarbeidere ved GM Daewoo bruker ekstreme virkemidler etter de fikk sparken
for å ha forsøkt å starte fagforening. De organiserer en sit-down-streik fra toppen av
CCTV-tårnet. Med undertoner av Michael Moore’s ”Roger and Me” viser filmen hvilken
brutal behandling som møter arbeiderne i kampen for bedre rettigheter.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Arbeiderfilmfestivaler i kø

Publisert 7. mai 2009:

April og mai er høytiden for mange større og mindre arbeiderfilmfestivaler. Reel Work i
Santa Cruz startet sin festival allerede 20. april, mens festivalen i Cape Town starter om
en uke. Og dette er bare to av hele syv ulike initiativ. Les mer om arrangementene
under.

SANTA CRUZ (USA)
20. april – 4. mai
Reel Work 2009: May Day Labor Film Festival

DUBLIN (IRLAND)
28. april – 26. mai
Dublin LabourFilm Festival

LOS ANGELES (USA)
29. april
Labor Movie Night

LATHAM (USA)
6. – 27. mai
Labor Film & Music Festival

SOUTH CHARLESTON (usa)
9. mai
West Virginia Labor Film Night

CAPE TOWN (SØR-AFRIKA)
13. – 14. mai
SA Capetown Labour Film Festival

WILMINGTON (USA)
21. mai
Delaware LaborFilm Series

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Flere arbeiderfilmfestivaler på gang

Publisert 23. mars 2009:

Med filmfestivalen i Missoula, Montana, i begynnelsen av februar, ble den første av
åtte planlagte arbeiderfilmfestivaler i 2009 arrangert. De neste festivaler på programmet
er Cape Town (22. og 23. april), Santa Cruz, California (25. april – 3. mai), Dublin (28.
april – 26. mai) og West Virginia (9. mai).

Rochester, New Yorks Labor Film Series, starter 7. september, mens DC FilmFest i den
amerikanske hovedstaden arrangeres mellom 13. og 18. oktober.

Mellom 22. og 28. november arrangeres Canadian Labour International Film festival med
Toronto som base.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

- Svarte lunger i kullgruvene

Publisert 18. mars 2009:

- Filmen ”Black Lung – A History” er et sterkt vitnesbyrd om skjebnen til
kullgruvearbeidere i West Virginia i USA. Filmen skal inngå i et pedagogisk program
som skal brukes av delstatsmyndighetene. Arbeiderhistorieklubben i West Virginia vil
presentere DVD-utgivelsen 9. mai, skriver Steve Fesenmeier i en e-post til
Arbeiderfilm.no

Fesenemeier har i flere år hatt ansvaret for filmfestivalen i Paden City, West Virginia – med spesielt fokus på kullgruvedrift.
- Filmen overrasket meg med sin intensitet. Jeg har aldri sett en sterkere film om hvordan
en gruppe mennesker kan slå seg sammen for å forandre en fagforening, en delstat og en
nasjon, skriver Fesenmeier om den 28 minutter lange filmen.
I den videre omtalen av filmen skriver han følgende:
- “The Federal Coal Mine Health and Safety Act” fra 1969 var et resultat av et samarbeid
mellom syke kullgruvearbeidere, aktivister, leger og den amerikanske kongressmannen
Ken Hechler. De utfordret sin egen fagforening (UMWA), delstatslovgivningen og til slutt
den amerikanske kongressen. Denne filmen viser hvordan mennesker jobbet utrettelig
sammen for få vedtatt en lov som for første gang skulle regulere det farlige støvet i
gruvene.

Filmen som nå er tilgjengelig på DVD hadde premiere i august 2008.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Arbeiderfilm før fascismen

Publisert 12. mars 2009:

- I de tidlige 1920-årene kom arbeiderbevegelsen med en reaksjon mot den borgerlige
kinoen i landet, og kunne presentere sin egen filmproduksjon. Proletarfilmene hadde
som formål å opplyse arbeiderklassen. Filmene dokumenterte klassekamp, og viste
frem arbeiderklassens feiringer og markeringer av historiske begivenheter, forklarer
Christian Dewald, som jobber for det østerrikske filmarkivet.

Dewald sier til Arbeiderfilm.no at filmskapere og produksjonsselskaper i hovedsak ble
engasjert av de sosialistiske og kommunistiske partiene.
- Dette var i periodene under den første republikken. Mellom 1934 og 1938 ble alle
østerrikske partier forbudt av austrofascistene før Østerrike ble innlemmet i Det tredje
riket i 1938. Dessverre finnes det ikke en filmografi over arbeiderfilmene som ble
produsert mellom 1918 og 1934, og mange av titlene er dessverre tapt, forklarer Dewald,
som har publisert en rekke bøker om østerriksk filmhistorie, og regnes blant landets
fremste eksperter på arbeiderfilm.

På slutten av sitt forskningsprosjekt fikk han samlet sammen filmkopier fra både offentlige
og private samlinger, og også hentet hjem filmer som var i utlandet.
- Vi fikk redigert en DVD-boks med 35 titler som omfatter en collage av østerriksk
arbeiderfilmproduksjon. I tillegg til noe sjeldent sovjetisk filmmateriale som viste
østerriksk arbeiderbevegelse sett fra en annen ideologisk synsvinkel, forklarer Dewald.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

«Falkenes» tyske arbeiderfilmer

Publisert 27. februar 2009:

Stefan Moitra har forsket på vest-tyske arbeiderfilmer fra 50- og 60-tallet. For tiden
arbeider han med et doktorgradsprosjekt ved University College i London på forholdet
mellom kino og arbeiderklassekulturen i Storbritannia og Vest-Tyskland i
etterkrigstiden. – Den største produsenten av filmer var hovedorganisasjonen Deutscher
Gewerkschaftsbund (DGB) og de største forbundene i industrien, nemlig IG Bergbau
(gruvearbeidere) og IG Metall (metallarbeiderne).

I følge Moitra er det gjort lite forskning på arbeiderfilm i Tyskland, og det fins heller ingen
klar definisjon på begrepet. Mens kildene fra 50-tallet bruker begrepet ”Arbeiterfilm” for
beskrivelse av alle typer filmer produsert av arbeiderbevegelsen, men begrepet forsvant
utover 60- og 70-tallet.
- Det meste som ble produsert av den tyske arbeiderbevegelsen var non-fiction,
dokumentar, reklame- og kampanjefilmer. Den største produsenten av filmer var
hovedorganisasjonen Deutscher Gewerkschaftsbund (DGB) og de største forbundene i
industrien, nemlig IG Bergbau (gruvearbeidere) og IG Metall (metallarbeiderne), forteller
Moitra til Arbeiderfilm.no

Han forteller at Det sosialdemokratiske partiet i Vest-Tyskland ikke gjorde noen forsøk på
filmproduksjon etter krigen, selv om enkelte andre organisasjoner i samme bevegelse,
eksempelvis den tyske sosialdemokratiske ungdomsorganisasjonen ”Die Falken” og
velferdskooperasjonen ”Arbeiterwohlfahrt” lagde noen filmer for egen hånd.
- Noen av disse har karakter av rene kampanje- og propagandafilmer, mens andre er mer å regne som filmer for internvisning, forklarer Moitra.

I forhold til arkivering av tysk arbeiderfilm er han mest kjent med «Archiv für soziale
Bewegungen» (AfsB) ved universitetet i Bochum, som sitter på arkivet til
gruvearbeiderforbundet IG Bergbau und Energie.
- Bochum har de fleste arbeiderfilmene som ble distribuert og vist av IG Bergbau på 50- og 60-tallet. Dette inkluderer også titler fra både DGB og IG Metall. De fleste av disse filmene er i 16 millimetersformat, men hvorvidt disse har kvalitet for visning i dag er usikkert. Dette vil være en vurdering fra film til film, sier Moitra.

Filmene som ble distribuert av gruvearbeiderunionen IG Bergbau er for øvrig katalogisert
i Moitras egen oversikt ”’Wo bleibt der Arbeiterfilm?’ Die Auseinandersetzung der IG
Bergbau und Energie mit dem Medium Film in den 1950er und 1960er Jahren“.
Arbeiderfilm.no har bestilt en kopi av denne oversikten. Moitra har også skrevet om
vesttyske fagforeningsfilmer i artikkelen „Die Wirklichkeit ist da, aber sie wird
manipuliert“.

Moitra arbeider for tiden med en doktorgradsavhandling ved University College i London
på forholdet mellom kino og arbeiderklassekulturen i Storbritannia og Vest-Tyskland i
etterkrigstiden.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

- Forskjell på ”labour film” og ”workers films”

Publisert 25. februar 2009:

- I Storbritannia brukes begrepet ”labour film” om filmer som omhandler utviklingen
av den britiske arbeiderbevegelsen – det britiske arbeiderpartiet (Labour),
fagforeninger og den kooperative bevegelsen, mens begrepet ”Workers films” brukes
om filmer fra den kommunistiske bevegelsen og andre uavhengige sosialistiske
grupper, forklarer Dr. Alan Burton i et e-postintervju med Arbeiderfilm.no.

Arbeiderfilm.no kom i kontakt med Dr. Burton, som arbeider ved Institut für Anglistikk
ved Klagenfurt University i Østerrike, etter at vi først snakket med arkivar Gillian
Lonergan ved Co-operative College i Manchester.

Arkivar Lonergan kunne fortelle at den britiske kooperasjonen har benyttet film i sitt
arbeid siden 1899, og at arkivarbeidet på film fra den kooperative bevegelsen ble utført av
Alan Burton, som i 1997 samlet sitt arbeid i en egen katalog – «The British Co-operative
Movement Film Catalogue».
- Etter det vi kjenner til omfatter denne katalogen den beste oversikt over de
arbeiderfilmer som fortsatt eksisterer. Vi har et utvalg i vårt arkiv, og en oversikt over disse kan man finne på våre nettsider, forteller Lonergan.

Disse filmene er produsert av arbeiderbevegelsen innenfor en rekke temaområder.
- Eventuelle anbefalinger av filmer avhenger av hvilket tema man er på jakt etter.
Originalfilmene er godt ivaretatt, og flere av disse finnes på VHS og Betamax. Vi er midt i
en prosess for å digitalisere filmene, forklarer Lonergan, som på spørsmål om definisjonen
av arbeiderfilm henviser videre til Dr. Burton. Et par dager senere får vi e-post fra Dr.
Burton fra universitetet i Klagenfurt.
- Jeg vet at colleget anbefalte deg filmkatalogen fra 97. I tillegg tror jeg utgivelsen “The
British Consumer Co-operative Movement and film, 1890s-1960s, Manchester” fra 2005
bør være av interesse, skriver Burton.

Deretter kommer han inn på vårt spørsmål om definisjon av arbeiderfilm. Her mener
Burton det bør trekkes et skille mellom ”Labour film” og ”Workers film”.
- I mitt arbeid gjorde jeg aldri noe skille på disse begrepene, men det er viktig å påpeke at i
Storbritannia brukes begrepet ”labour film” om filmer som omhandler utviklingen av den
britiske arbeiderbevegelsen – det britiske arbeiderpartiet (Labour), fagforeninger og den
kooperative bevegelsen, mens begrepet ”Workers films” brukes om filmer fra den
kommunistiske bevegelsen og andre uavhengige sosialistiske grupper, forklarer Dr.
Burton. I denne sammenheng henviser han til artikler av Ryan and Marris.*

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Markerte ny fagforeningslov under Missoula-festivalen

Publisert 23. februar 2009:

Den fjerde arbeiderfilmfestivalen i Missoula, Montana, markerte den såkalte Employee
Free Choice Act – et lovforslag som snart skal opp for den amerikanske kongressen. –
Dette vil gjøre det lettere for amerikanske arbeidere å danne fagforeninger, sier Clare
Kelly, som er leder for filmfestivalen.

Det er fagforeningen Missoula Area Central Labor Council (AFL-CIO) som står bak denne
filmfestivalen. Formålet med arrangementet er ”å gi en stemme til arbeidsfolk flest”. Noen
hundre mennesker deltok på årets festival.
- Missoula er en mangfoldig lite sted, og selv om festivalen vår ikke er blant de største,
hadde vi besøk fra både Frankrike og Argentina, forteller festivalsjefen.
Filmene som ble vist under festivalen var Made in L.A., Trouble the Water, Haiti’s
Tourniquet, Thirst, Class Dismissed og Justice on the Table. I tillegg arrangerte festivalen
eget arbeiderfilmseminar.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Negotias festivalvinner Washington-aktuell

Publisert 18. februar 2009:

1. mai i fjor presenterte YS-forbundet Negotia en animasjonsfilm under filmfestivalen
”Night of Labour Film Shorts” i Genéve. Filmen, som i løpet av to innholdsmettede
minutter forteller unge arbeidstakere hvorfor de bør organisere seg, fikk delt førstepris
under festivalen. Nå er filmen aktuell for høstens D.C. Labour Fest i Washington D.C.

Negotias markedssjef Randi Fjørstad forteller til Arbeiderfilm.no at forbundet nedsatte en
gruppe i 2007 for å diskutere film som hjelpemiddel for rekruttering av unge
arbeidstakere. Filmen ble laget i samarbeid med Medieoperatørene, og markedssjef
Fjørstad hadde på den tiden ikke kjennskap til egne arbeiderfilmfestivaler.
Men for et drøyt år siden fikk Negotias forbundsleder en invitasjon fra Uni Global Union
(hvor Negotia er medlem) om deltagelse i en arbeiderkortfilmfestival i Genéve.
Forbundslederen var omtenksom nok til å videresende filmen til markedsavdelingen, med
spørsmål om ikke filmen forbundet nettopp hadde laget kunne representere forbundet i
Sveits.
- Jeg tente på ideen, kastet meg rundt og fikk laget en engelsk tekststripe på den. Og håpet
at det holdt. Det ville blitt alt for dyrt å lage en versjon med engelsk tale, forteller Fjørstad.

Og det skulle holde. Det kom inn 57 filmbidrag fra hele verden til Genévefestivalens jury.
Åtte av disse ble plukket ut til visning i Grütli Theatre 1. mai, og en av disse var Negotiafilmen. Juryen kommenterte den norske filmen på denne måten: «Your film arrived yesterday,- it is GREAT! We love it. Very simple, to the point, and presented in a unique, youthful and fun format. It will definitely been show during our May Day festival.
Congratulations!»

De andre filmene som ble vist kom fra Taiwan, Australia, England, Mexico, Sverige og Iran.

Og ikke nok med heder og ære i Genéve. For noen uker siden kom en ny henvendelse fra
Genéve med spørsmål om de kunne få tillatelse til å sende den norske filmen inn til den
amerikanske D.C. Labour Film Festival i Washington.
- De hadde fått en forespørsel om å sende inn et eller flere av de beste bidragene fra
Genévefestivalen, og kom med følgende foresåpørsel til oss: » We would like to send a
copy of the Negotia film because we think it was undoubtedly the best quality short we
screened», forteller en opprømt markedssjef.
- Skulle de bestemme seg for å vise filmen i D.C. vil jeg tolke det dithen at filmen også
holder mål rent kunstnerisk, fortsetter hun.
- For D.C.-festivalen viser vanligvis ikke filmer laget av fagbevegelsen selv. Dette er primært en festival for unge filmskapere som lager film om fagbevegelsen. Men under årets festival vurderer de å sette av en kveld til såkalt «union-made-films» – filmer laget om fagbevegelsen av fagbevegelsen. – Fortsatt er det meget usikkert om det blir noen visning i D.C., men uansett er det veldig moro å bli plukket ut som den beste av Genévefilmene, sier Fjørstad.

Hun omtaler filmen som en liten perle av en animasjonsfilm. Filmen er myntet på helt
unge arbeidstakere som en innledning til en god samtale om organisering.
- En levende og sterk fagbevegelse er jo helt nødvendig for å kunne si at vi har et levende
demokrati i Norge. Film om fagbevegelsen er viktig av to grunner. Film dokumenterer
historie, og film kommuniserer med nye generasjoner. Det handler hele tiden om å
formidle budskap via de kanaler unge mennesker har et forhold til. Film er et av
redskapene, forklarer Fjørstad.

Filmen er en tofarget lavkostfilm på 117 sekunder som er lett tilgjengelig på Negotias
nettside (se under) og også på YouTube og hjemmesiden til UniGlobal Union.
- Den egner seg godt som innledning på informasjonsmøter, årsmøter og medlemsmøter.
Det neste steget nå er å finne ytterligere bruksområder – blant annet bruke den på
tillitsvalgskurs, forteller Fjørstad.

Neste stopp på filmprogrammet er forhåpentlig Washington D.C. Filmfestivalen
arrangeres til høsten.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Cape Town-festivalen planlegges i april

Publisert 16. februar 2009:

- Vi har arrangert årlige arbeiderfilmfestivaler siden 2006, forteller Martin Jansen, som
er ansvarlig for både festivalen, og for selskapet ”Workers World Media Productions”. -
Vi planlegger en ny festival 22. og 23. april, og vi forsøker å legge ut så mye informasjon
som mulig på vår nettside, sier Jansen til Arbeiderfilm.no.

Arbeiderfilmfestivalen i Cape Town er for øvrig nært knyttet opp til Steve Zeltzers arbeid
med tilsvarende arbeiderfilmfestival i San Francisco.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Finland: Klassisk arbeiderfilm fra 1918 kom til rette

Publisert 11. februar 2009:

For bare noen få år siden kom en finsk kortfilm til rette. Filmen var laget av et russisk
filmteam i 1918. – Opptakene ble gjort for over nitti år siden i Helsinki, Vilppula og her
i Tampere, forteller seniorrådgiver Kimmo Kestinen ved det finske arbeidermuseet til
Arbeiderfilm.no. Filmen representerer et viktig minnesmerke for den finske
arbeiderbevegelsen.

- Filmen ble laget under den korte regjeringsperioden til Folkekommisariatet. Vi har en
VHS-kopi av denne filmen, men jeg tror det finnes en bedre utgave i Det nasjonale
filmarkivet, sier Kestinen.

Seniorrådgiveren forteller også at museet bruker filmmateriale i sine utstillinger.
- Dessverre har vi ingen stor katalog, men Petri Tanskanen i det finske arbeiderarkivet kan sikkert ta dette videre med det dere, anbefaler Kestinen.

Han forteller om et antall kortfilmer som er produsert av arbeiderbevegelsen fra 30-tallet
og fremover.
- Hvis jeg skulle anbefale noe her måtte det være ”Helsinki punaiseksi” (Arbeiderklassen i
Helsinki) fra 1934, ”Vastusten kautta voittoon” (en spillefilm om effektene av
arbeidsløshet) fra 1935, ”Kenpä siitä oksan otti” (den progressive kooperasjonsbevegelsens
50-årsjubileum i Tampere 1950, og ”Yleislakko 1956” (generalstreiken i 1956), da Finland
stoppet helt opp, sier Kimmo Kestinen avslutningsvis til Arbeiderfilm.no

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Ilshammar om svensk arbeiderfilm

Publisert 9. februar 2009:

Hva legger svenskene i arbeiderfilmbegrepet? Vi spurte lederen av Arbetarrörelsens
Arkiv och Bibliotek i Sverige, Lars Ilshammar. – Jeg tror ikke det finnes noen etablert
definisjon av begrepet ”arbeiderfilm” her i Sverige, sier Ilshammar til Arbeiderfilm.no.

- Men om man går til våre samlinger, som omfatter flere hundre filmer, fins det både
filmer om arbeidere og arbeidsliv. Det er valgfilm fra ulike venstrepartier, faglige filmer og
i tillegg rene amatørfilmer fra personer som har vært aktive i bevegelsen, fortsetter
Ilshammar, og henviser til publikasjonen ”Arbetarhistoria” som har behandlet spørsmålet
i to ulike publikasjoner.

Den svenske arbeiderbevegelsens anvendelse av film og andre medier diskuteres for øvrig
også i antologien «Medier och politik: om arbetarrörelsens mediestrategier under 1900-
talet» (Mats Jönsson och Pelle Snickars red. – 2007).
- Der medvirker også et flertall av de personer som har forsket på området, forklarer
Ilshammar, som også kan fortelle at en stor del av det svenske filmmateriellet er
digitalisert og finnes i ulike formater.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Filmfestival i Roxy Theater

Publisert 6. februar 2009:

Til helga arrangeres den fjerde arbeiderfilmfestivalen i Missoula, en by som ligger i
den amerikanske delstaten Montana. Fagforeningen Missoula Area Central Labor
Council (AFL-CIO) står bak festivalen, og formålet med arrangementet er å gi en
stemme til arbeidsfolk flest.

Arrangøren tar heller ingen inngangsbillett, men ber om at publikum donerer 5 dollar for
én kveld, eller 9$ for to. Publikum kan da få med seg et rikt program mellom 18.30 og
21.30 førstkommende fredag og lørdag i Missoulas Roxy Theater.
Fredag kveld vises filmene Made in L.A. og Trouble the Water, mens lørdagens program
byr på fire filmer: Haiti’s Tourniquet, Thirst, Class Dismissed og Justice on the Table. I
tillegg blir det arbeiderfilmseminar på lørdag fra 10 til 14 i byens Union Hall.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Skuespillerne i arbeiderfilmene

Publisert 4. februar 2009:

Både profesjonelle- og amatørskuespillere gjorde seg bemerket i 30-tallets
arbeiderfilmer, der Tryggve Larssen (rolleoversikt innfelt) nok er den mest
fremtredende. Under har vi laget noen lenker til filmsøkemotoren www.imdb.com som
gir en oversikt over hvem som spiller hvem i filmene.

Skuespilleren Hans Bille er et eksempel. De fleste kjenner nok til den legendariske
obersten og morfaren Hans Thue (Bille) i juleklassikeren Tante Pose fra 1940. Samme Bille
gjør mye ut av Østlandsbonden Hans Bjørnstad i arbeiderfilmen ”By og land, hand i
hand”.

Skuespillerne i filmene under kan søkes opp på www.imdb.com
Samhold må til (1935)
Vi bygger landet (1936)
Norge for folket (1936)
By og land, hand i hand (1937)
Det drønner gjennom dalen (1937/38)
Lenkene brytes (1938)
Gryr i Norden (1939)

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

- Minnes generalstreiken i 1934

Publisert 27. januar 2009:

- Arbeiderbevegelsen er internasjonal, og vi skal lære av erfaringer fra arbeidsfolk
verden rundt. Film og video kan være et sterkt virkemiddel, sier Steve Zeltzer, kurator
for den årlige internasjonale arbeiderfilmfestivalen i San Francisco (Laborfest).

Festivalen markerer årsdagen for generalstreiken i San Francisco i 1934, og er arrangert
siden 1994. Årets festival foregår i perioden 5. – 31. juli. I tillegg til å vise arbeiderfilmer
omfatter festivalen kunstutstillinger, musikk, poesi og drama i tillegg til seminarer.
Festivalen yter også drahjelp til festivalene i Sør-Korea, Japan, Tyrkia, Sør-Afrika,
Colombia og Brasil.
- Arbeiderbevegelsen er internasjonal. Vi skal lære av erfaringer fra arbeidsfolk verden
rundt. Film og video kan være et sterkt virkemiddel. Vi oppfordrer arbeidsfolk til å ta
dagens teknologi i bruk. Videokamera kan brukes til å synliggjøre arbeidslivet der ute.
Noe av dette materialet kan vises under festivalen, forteller Zeltzer i et e-postintervju med
Arbeiderfilm.no.

Han nevner også den japanske arbeiderfilmfestivalen som har en egen konkurranse for
beste 3-minuttersopptak fra arbeidslivet. Kortfilmen blir deretter vist på festivalen.
Arbeiderfilmfestivaler kan også inspirere profesjonelle filmskapere. Arbeiderfilmfestivalen
i Tyrkia er et eksempel på dette.
- En av de mest suksessrike arbeiderfilmfestivaler de senere år fant sted i Istanbul, forteller Zeltzer.
- Åpningen hyllet arbeiderfilmregissører, skuespillere og filmarbeidere som har til
daglig jobb å formidle tyrkisk arbeidsliv på lerretet. Denne hyllesten gjorde at
filmarbeidernes fagforeninger involverte seg sterkere i festivalen, som videre har stimulert
til større arbeiderfilmproduksjon, sier Steve Zeltzer.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Ny LO-film lanseres

Publisert 26. januar 2009:

(fra frifagbeveglse.no)
Fagbevegelsen er en mangfoldig møteplass for mennesker av ulike
nasjonaliteter. LO i Oslo har laget en film som skal bidra til å rekruttere flere
innvandrere.

I den 16 minutter lange dokumentaren presenteres fire tillitsvalgte i fire
ulike LO-forbund som forteller om sin arbeidshverdag og sin bakgrunn, og om hva
fagforeningsmedlemskapet betyr for dem.
– Ideen ble unnfanget i LOs kulturutvalg i fjor, i forbindelse med mangfoldsåret. Vi fant ut
at vi ville lage en dokumentarfilm for å vise fram fagbevegelsen som en møteplass for folk
av mange nasjonaliteter. Vi ønsker å vise at LO er en organisasjon som også er opptatt av
internasjonale temaer, sier Ingunn Gjerstad, sekretær i Oslo LO.

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Torontofestivalen 2009 ønsker velkommen

Publisert 21. januar 2009:

Den canadiske samfunnsaktivisten Frank Saptel har tatt initiativet til en egen
arbeiderfilmfestival i Canada (CLiFF) i november 2009. – Tiltaket er møtt med stor
entusiasme, forteller Saptel i et e-post-intervju med Arbeiderfilm.no.

- Overalt møter vi folk som mener ”det var på høy tid”, ”for en god idé” etc., sier Saptel
om initiativet der han får drahjelp fra entusiaster over hele landet.

Saptel kaller eiersammensetningen og maktkonsentrasjonen i media ”en stor utfordring
for arbeiderbevegelsen”.
- Historier fra arbeidsfolk må høres. Og synes. Og finnes det noen bedre metode for dette
enn gjennom film og video, spør Saptel retorisk.
- Det er vår tur til å fortelle våre historier. Fortelle om våre seire, og hva arbeidsfolk har
gått gjennom. Når vi forteller våre egne historier har vi alt å vinne. Kapitalmakten i landet
har fått for lett spill i media, fastslår Saptel.

Hvilke filmer skal dere vise?
- Vi har en komité som arbeider med dette, og som snart er i gang med sitt arbeid. Så langt
har vi ca. 40 filmer inne til vurdering. Vi ønsker filmer fra både profesjonelle, amatører og
studenter. Alle sjangere vil vurderes. I første rekke skal filmene vises under festivalen i
Toronto (22. – 29. november), men i tillegg skal de etter planen settes opp flere titalls steder
i landets ti provinser og tre territorier.
- Filmene om arbeidere og arbeidsliv skal følges opp av diskusjoner og seminarer.
Initiativtakeren håper dette vil skape større debatt om arbeidsliv. Både historisk
arbeiderfilm og produksjoner av nyere dato er aktuelle for Toronto-festivalen.

Saptel ønsker en festival som skal være åpen for ulike filmuttrykk fra arbeidslivet. Opptak gjort med både video- og mobilkamera er aktuelle.

Står det noen politiske partier eller organisasjoner bak initiativet?
- Nei, men vi får økonomisk støtte fra både enkeltpersoner og fagforbund (International
Association of Machinists and Aerospace Workers).

På hvilken måte kan en norsk arbeiderfilmfestival samarbeide med den canadiske?
- Vi er veldig glad for at dere kontaktet oss. Dette er første steg. CLiFF bygger opp en
database over canadiske arbeiderfilmer som skal gjøres tilgjengelig, og dette regner jeg
med også dere vil gjøre. Dette gjør det mulig å utveksle film. Hvorfor ikke vise canadisk
arbeiderfilm i Norge, eller norsk arbeiderfilm i Canada. Arbeidslivet strekker seg over hav
og kontinenter, sier Saptel.

Hvordan definerer dere arbeiderfilm?
- Dette er kanskje det vanskeligste spørsmålet. Jeg vet at flere tilsvarende festivaler lar
begrepet betegne ”filmer med arbeidertema”. Dette er vidt, men ligger nok nærmest vår
festival. ”The world of work and those who do it”, er vårt utgangspunkt. Vi er ikke
interessert i arbeidsforholdene til den daglige lederen eller direktøren. Vi vil dokumentere
vanlige arbeidsfolks hverdag. Vi er åpne for selve definisjonen av arbeid – og arbeiderfilm,
sier Frank Saptel til Arbeiderfilm.no.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Europeisk filmarv på dagsorden

Publisert 20. januar 2009:

Flere aktører er opptatt av bevaring og oppdatering av filmarven. EU-prosjektet
“Europe’s Finest” ble lansert mot slutten av 2008. Prosjektets formål er å digitalisere
”det beste” fra den europeiske filmarven, og gjøre filmene tilgjengelig for digital
kinofremvisning.

Katalogen fra ”Europe’s Finest” fokuserer på filmklassikere fra ”fremragende europeiske
regissører”, og titlene kan bestilles for fremvisning i dagens moderne kinoer.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Filmer til hjemlån

Publisert 8. januar 2009:

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har en liten samling arbeiderfilm og historiske
valgfilmer på video (VHS) og DVD til hjemlån og skolebruk.

Blant disse finner du Olav Dalgards filmer fra 30-tallet (VHS), hvorav flere har fått en
sikker plass i norsk og europeisk filmhistorie.
- En av de mest kjente filmene «Gryr i Norden», ble laget for LO til 40-års jubileet i 1939.
Dette er en film om streiken til fyrstikkarbeiderskene i 1889. Skogsarbeiderfilmen (VHS)
«Det drønner gjennom dalen» ble laget i 1937 for Norsk skog- og landarbeiderforbund.
Forbundet kunne dette året se tilbake på 10-års virksomhet, og samtidig minnes
Julussakonflikten i 1927. Filmen «Vi bygger landet» (VHS) var Arbeiderpartiets film til
stortingsvalget i 1936, skriver Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek på sin nettside.

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Anbefalte festivaler

Publisert 3. januar 2009:

Canadian Labour International Film Festival, 12. – 18. November 2009, Toronto, Canada

DC Labor Film Fest, 13. – 18. oktober 2009, Washington D.C., USA

Missoula(MT) Labor Film Festival, 6. og 7. februar 2009, Missoula, USA

International Film and Multimedia Festival (part of the World Congress on Safety andHealth at Work), 30. juni – 2. juli 2008, Seoul, Sør-Korea

Night of Labour Film Shorts – 1. mai 2008, Genéve, Sveits.

Reel Work Labor Day Film Festival, 25. april – 11. mai, Santa Cruz, USA

SA Capetown Labour Film Festival, Cape Town, Sør-Afrika, 23. – 25. april 2008

Labor Goes To The Movies, New York, USA

International Working Class Film and Video Festival/LaborFest,
July 5, 2007 – July 31, 2007, San Francisco, USA

Migrant Worker Film Festival, August 2007, Sør-Korea

International Labor Film & Video Festival, April 29, 2006 – May 7, 2006, Istanbul/Ankara, Tyrkia.

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Anbefalte filmer

Publisert 2. januar 2009:

Konsulent Stig-Audun Hansen i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek har
utarbeidet en oversikt over tilgjengelige filmer. – Disse filmene er tilgjengelig i VHSformat,
og kan skaffes tilveie via Arbeiderbevegelsens Arkivs lesesal. Kvaliteten
varierer, men «Det drønner gjennom dalen» og «Gryr i Norden» er i relativt god stand,
forteller Hansen.

Filmene:
- ”Samhold må til”. Olav Dalgard og Per Lie. Premiere 30. sept. 1935.
- ”Vi bygger landet”. Olav Dalgard. Premiere 4. september 1936.
- ”Norge for folket”. Helge Lunde. Valgagitasjon for Arbeiderpartiet 1936.
- ”By og land – hand i hand”. Olav Dalgard. Premiere 24 september 1937.
- ”Det drønner gjennom dalen”. Hendelsenen i Randsfjorden, Julussa og Trysil dannet
utgangspunktet for denne filmen. Olav Dalgard. Premiere 16. januar 1938.
- ”Lenkene brytes”. Film om alkoholproblemer hos arbeiderungdommen. Olav Dalgard og
Sigurd Evensmo. Premiere 8. oktober 1938.
- ”Gryr i Norden”. Olav Dalgard. Spillefilfilm om aksjonene ved Bryn Tændstikfabrik
1889. Premiere 1. oktober 1939.
- ”Vi vil leve”. Olav Dalgard og Rolf Randall. Premiere 25 februar 1946.
- ”Aldri mer”. Regi Alfred Solaas. Arbeiderpartiets valgfilm 1949.
- ”I takt med tiden”. Toralf Sandø. De første 50 år av LO’s historie. 1949.
- ”Min etappe”. Industrireising i Østfold. Per Borgersen og Bjørn Breigutu. 1956.
- ”Det store skiftet”. Arnljot Berg. Historisk tilbakeblikk fra 1920-tallet og frem til 1961.

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Folk om arbeiderfilm: – Markedsliberalisme og samfunnsforfall

Publisert 30. november 2009:

Ungdomsrådgiver Henrik Solvorn Fjeldsbø i Industri Energi trekker frem
dokumentaren «New Zealand-prosjektet» som en god arbeiderfilm av nyere dato. – Den
viser på en god og enkel måte hva konsekvensene av full privatisering og
markedsliberalisme fører til, sier Fjeldsbø i serien «Folk om arbeiderfilm».

Hva tenker du på når du hører begrepet «arbeiderfilm»?
- Begrepet arbeiderfilm forbinder jeg med dokumentarer, reklamesnutter og spillefilmer
som tar for seg aktuelle tema for arbeiderbevegelsen og arbeiderbevegelsens historie.

Hvilken betydning mener du arbeiderfilmen har i arbeiderbevegelsens historie?
- Jeg mener arbeiderfilmer hadde en stor betydning i tiden rett før og etter annen
verdenskrig. Arbeiderbevegelsen så tidlig potensialet i det nye filmmediet og brukte dette
aktivt i sin agitasjonsvirksomhet. Jeg tror filmene var med på å øke oppslutningen om
arbeiderbevegelsen og dens saker.

Er det noen gammel norsk arbeiderfilm du har et spesielt forhold til?
- Nei.

Er det noen film av nyere dato du vil karakterisere som en god arbeiderfilm?
- Da vil jeg nok trekke frem dokumentaren «New Zealand-prosjektet» som tar for seg
arbeiderbevegelsens og velferdsstatens fall i New Zealand fra 80-tallet og frem til
årtusenskiftet. Den viser på en god og enkel måte hva konsekvensene av full privatisering
og markedsliberalisme fører til. Fra å være et land med en velferdsstandard lik Norge er
det blitt et land med store klasseforskjeller og økende fattigdom. Dette er en dokumentar
jeg bruker i en del sammenhenger når jeg snakker om betydningen av en sterk
arbeiderbevegelse.

Er det et tema fra arbeidslivet (historisk eller dagsaktuelt) som du gjerne skulle sett filmatisert?
- Oi. Det er ganske mye jeg kunne ønske var filmatisert. Jeg leser en del bøker om
arbeiderbevegelsens historie og den boken jeg liker best heter «To liv – En skjebne» Det er
en bok jeg svært gjerne skulle sett filmatisert. Boken handler om livet og skjebnene til
Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm som begge ble henrettet på høsten 1941 av tyskerne
pga sin rolle i fagbevegelsen.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Folk om arbeiderfilm: – Film om internasjonalt solidaritetsarbeid

Publisert 28. november 2009:

- Jeg skulle gjerne ha sett filmatisert hvordan fagbevegelsen i Norge jobber konkret
internasjonalt med gjensidig solidaritetssamarbeid med søsterorganisasjoner i andre
land, for å styrke faglige rettigheter, kollektive tariffavtaler og arbeidervernet, sier
John-Peder Denstad som er sekretær i LO Trondheim.

Hva tenker du på når du hører begrepet «arbeiderfilm»?
- Jeg tenker på filmer som viser de virkelige heltene i samfunnet, de som skaper verdiene.
Jeg tenker på at dette er filmer som var og er viktige for å styrke arbeidsfolks stolthet og
bevissthet om at samlet utgjør denne klassen den viktigste samfunnsformende kraft.

Hvilken betydning mener du arbeiderfilmen har i arbeiderbevegelsens historie?
- Arbeiderfilmen bidro særlig i de harde 30-åra til å fremme og styrke det sosialistiske
budskap. Filmregissør Olav Dalgard produserte fra 1935 til 1939 flere viktige filmer, som
lå langt fremme internasjonalt, som Samhold må til, Vi bygger landet, By og land, hand i
hand, Det drønner gjennom dalen, Lenkene brytes og Gryr i Norden.

Er det noen gammel norsk arbeiderfilm du har et spesielt forhold til?
- Det må være filmen Gryr i Norden. Dette er en film om den første store kvinnestreiken i
Norge, som ble gjennomført av fyrstikkarbeiderskene ved Bryn og Grønvold
Tændstikfabriker i Oslo. Om morgenen den 23. oktober 1889 gikk de til streik. De arbeidet
under elendige arbeidsforhold. De fleste av disse unge kvinnene endte som helsemessige
vrak etter kort tid med det farlige arbeidet. De streiket i 6 uker uten at kravene ble
innfridd. Jentene gikk tilbake til arbeid, men likevel hadde de oppnådd mye. De fikk satt
søkelys på undertrykkende og umenneskelige arbeidsforhold i de nye fabrikkene. To år
senere ble den første norske arbeidervernlov vedtatt.
- Fyrstikkarbeiderskene hadde fått tro på seg selv, og de så seg selv i en ny sammenheng.
De hadde stiftet Norges første kvinnelige fagforening. Kravene deres ble deretter framført
med en helt annen tyngde. De hadde endret styrkeforholdet mellom arbeiderklassen og
eierklassen. Fra å være undertrykte enkeltindivider uten rettigheter, så de seg selv som del av et kollektivt, solidarisk fellesskap som jobbet for å skape en bedre framtid. Derav
navnet på filmen – Det gryr i Norden.

Er det noen film av nyere dato du vil karakterisere som en god arbeiderfilm?
- LO i Oslo har nylig laget kortfilmen En fargerik fagbevegelse. Denne filmen viser
mangfoldet i arbeidslivet og fagbevegelsen. LO fungerer som en møteplass mellom
mennesker som har ulike erfaringer, men som har sammenfallende interesser. På denne
måten er LO en sterk samfunnsomformende kraft som står støtt på verdigrunnlaget frihet,
likhet og solidaritet. I filmen møter vi tillitsvalgte som forteller om sin arbeidshverdag, hva
fagforeningsmedlemskapet betyr og hvorfor de har påtatt seg tillitsverv.

Er det et tema fra arbeidslivet (historisk eller dagsaktuelt) som du gjerne skulle sett filmatisert?
- Jeg skulle gjerne ha sett filmatisert hvordan fagbevegelsen i Norge jobber konkret
internasjonalt med gjensidig solidaritetssamarbeid med søsterorganisasjoner i andre land,
for å styrke faglige rettigheter, kollektive tariffavtaler og arbeidervernet. Dette gjelder
eksempelvis kampen mot privatisering gjennom den store internasjonale faglige
blokadevakt-aksjonen mot privatisering av kollektivtrafikken i Esbjerg i 1995, LOs
samarbeid med palestinsk fagbevegelse (PGFTU) om organisasjonsbygging, LOs
samarbeid med cubansk fagbevegelse (CTC) om erfaringsutveksling om kollektive
forhandlinger og HMS-arbeid.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Folk om arbeiderfilm: – Film med to viktige elementer

Publisert 26. november 2009:

- «Brokeback Mountain» er en film som tar opp i seg minst to elementer som vi i
arbeiderbevegelsen er opptatt av. Den tar først og fremst for seg homofiles kår og
rettigheter, men den skildrer også livet som fattig arbeider og klassemotsetningene som
store økonomiske forskjeller førte til, sier Gjermund Røysland som er LOs
ungdomssekretær i Aust-Agder.

Hva tenker du på når du hører begrepet «arbeiderfilm»?
- Da tenker jeg på gamle filmer som skildrer livet i arbeiderklassen i etterkrigstiden og
kanskje før det også, og som tok opp viktige tema og emner som var viktige for vanlige
arbeidsfolk.

Hvilken betydning mener du arbeiderfilmen har i arbeiderbevegelsens historie?
- Jeg tror de har hatt stor betydning gjennom å skape en identitet rundt det å være en del
av arbeiderklassen og å gi informasjon om emner som har vært viktige for
arbeiderklassen. De har spilt en viktig rolle som samlingspunkt og som motivator for
tillitsvalgte i arbeiderbevegelsen.

Er det noen gammel norsk arbeiderfilm du har et spesielt forhold til?
- Jeg må ærlig innrømme at jeg har ikke noe forhold til disse filmene på den måten. For
meg blir de mer et historisk fenomen, og derfor interessante. Men jeg har ikke noe
personlig forhold til det.

Er det noen film av nyere dato du vil karakterisere som en god arbeiderfilm?
- Det produseres jo ikke så mye politisk film nå for tiden, så det synes jeg er vanskelig å
finne noe godt eksempel på. Men jeg vil trekke frem to norske filmer. «Gymnaslærer
Pedersen» er en skildring av det venstreradikale miljøet i arbeiderbevegelsen på 1960- og
70-tallet, og er et viktig bidrag til historien om den gryende kommunistbevegelsen i Norge
på denne tida. Ellers vil jeg trekke frem «Brokeback Mountain». Dette er en film som tar
opp i seg minst to elementer som vi i arbeiderbevegelsen er opptatt av. Den tar først og
fremst for seg homofiles kår og rettigheter, men den skildrer også livet som fattig arbeider
og klassemotsetningene som store økonomiske forskjeller førte til.

Er det et tema fra arbeidslivet (historisk eller dagsaktuelt) som du gjerne skulle sett filmatisert?
- En ting som opptar meg og som burde vært filmatisert er alle våre nye landsmenn som
på grunn av sin opprinnelse ikke får arbeid. De er like høyt kvalifiserte som oss, men på
grunn av «annerledes navn» får de ikke jobb. Dette fører til at mange innvandrere står
uten jobb, og det dannes en ny underklasse i Norge bestående av ikke-etniske nordmenn.
Det er en farlig utvikling som vi bør sette fokus på.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Flåthen om arbeiderfilm

Publisert 4. november 2009:

- Mange vil nok forbinde arbeiderfilm med klare valgkampbudskap og
agitasjonshensikter, og de var nok mest framtredende tidligere. I nyere tid er det
vanskeligere å definere filmer inn i arbeiderfilmsjangeren, og derfor er det et bra
initiativ som når er tatt gjennom arbeiderfilm.no, sier LO-leder Roar Flåthen i spalten
«Folk om arbeiderfilm».

Hva tenker du på når du hører begrepet «arbeiderfilm»?
- Begrepet arbeiderfilm gir en positiv assosiasjon fordi det kombinerer kunst, verdier og
holdninger.

Hvilken betydning mener du arbeiderfilmen har i arbeiderbevegelsens historie?
- Kultur har vært et viktig kampvåpen for arbeiderbevegelsen, ikke minst har AOF vært en pådriver for det. Også arbeiderfilm har vært en del av denne kulturen, men med ulik
betydning opp gjennom årene. Mange vil nok forbinde arbeiderfilm med klare
valgkampbudskap og agitasjonshensikter, og de var nok mest framtredende tidligere. I
nyere tid er det vanskeligere å definere filmer inn i arbeiderfilmsjangeren, og derfor er det
et bra initiativ som nå er tatt gjennom arbeiderfilm.no.

Er det noen gammel norsk arbeiderfilm du har et spesielt forhold til?
- Jeg har sett ulike filmer, uten at jeg vil sette de opp mot hverandre. Likevel vil jeg av
historiske grunner trekke fram en kjent produksjon: Olav Dalgards «Gryr i Norden» som
han regisserte til LOs 40 årsjubileum.

Er det noen film av nyere dato du vil karakterisere som en god arbeiderfilm?
- Den dansk-svenske filmen Pelle Erobreren fra 1987 kan karakteriseres som arbeiderfilm.
Filmen handler om Pelle og Lassefar som kommer til Bornholm fra Skåne som dagleiere.

Er det et tema fra arbeidslivet (historisk eller dagsaktuelt) som du gjerne skulle sett filmatisert?
- Kampen for å få endene til å møtes for de som jobber ufrivillig deltid hadde vært et
viktig og interessant dagsaktuelt tema. Det finnes mange sterke historier rundt om i landet
om mennesker, spesielt kvinner, som sliter for å få nok vakter til å betale husleie og ikke
minst gi sine barn de samme goder som sine venner.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Folk om arbeiderfilm: – Nytt perspektiv på arbeiderfilm

Publisert 19. oktober 2009:

- En arbeiderfilm er for meg en film finansiert og lagd av organisasjoner med klare
koblinger til arbeiderbevegelsen. Men det er laget mange filmer, også i Norge, som
mange forbinder med et slikt budskap selv om arbeiderbevegelsen ikke nødvendigvis
er produsent på noen måte. Jeg vil trekke frem en amerikansk film i dette perspektivet.
Det er «North Country» fra 2005 med Charlize Theron i hovedrollen, sier LOs
ungdomsrådgiver Robert R. Hansen til Arbeiderfilm.no

Hva tenker du på når du hører begrepet «arbeiderfilm»?
- Jeg tenker da på filmer som arbeiderbevegelsen lagde på 40, 50 og 60 tallet. Filmene
skulle være både moralsk og klassemessig byggende. Slik jeg husker de tydeliggjorde de
forskjellene mellom de som hadde mye og de som hadde mindre. Indre samhold i klassen
som virkemiddel for å motivere til deltagelse og engasjement sto også sentralt.

Hvilken betydning mener du arbeiderfilmen har i arbeiderbevegelsens historie?
- Dette var før min tid. Men jeg er ganske sikker på at arbeiderbevegelsen hadde stor nytte
av filmene. Arbeiderbevegelsen står fremdeles sterkt i Norge og gjorde det enda sterkere
på denne tiden. Dette hadde ikke vært mulig uten spredning av informasjon og kunnskap
om arbeiderbevegelsen sitt verdigrunnlag og ideologi gjennom blant annet filmer.

Er det noen gammel norsk arbeiderfilm du har et spesielt forhold til?
- Jeg husker ikke noen spesielle filmer. Men jeg husker godt som ung AUFer at vi hadde
filmkvelder i Fredrikstad hvor vi så på disse filmene som et ledd i historieskoleringen. Det
var hyggelige sammenkomster og det var alltid litt artig å se hvordan de på denne tiden
valgte å presentere sitt budskap.

Er det noen film av nyere dato du vil karakterisere som en god arbeiderfilm?
- Det er vel svært få om ingen filmer i dag som er arbeiderfilm i ordets rette forstand. En
arbeiderfilm er for meg en film finansiert og lagd av organisasjoner med klare koblinger til
arbeiderbevegelsen. Men det er laget mange filmer, også i Norge, som mange forbinder
med et slikt budskap selv om arbeiderbevegelsen ikke nødvendigvis er produsent på noen
måte. Jeg vil trekke frem en amerikansk film i dette perspektivet. Det er «North Country»
fra 2005 med Charlize Theron i hovedrollen. Filmen handler om en kvinne som begynner å
arbeide i et svært mannsdominert gruvesamfunn og som utsettes for sterk seksuell
trakassering av sine kolleger. Filmen er basert på en sann historie og handler om USA sin
første rettssak om det aktuelle temaet. Dette er et viktig tema som i for liten grad har blitt
reist. Filmen er derfor viktig som skaper av bevissthet og holdninger som er sentrale for
arbeiderbevegelsen.

Er det et tema fra arbeidslivet (historisk eller dagsaktuelt) som du gjerne skulle sett filmatisert?
- Filmer om arbeiderbevegelsen sin kamp mot høyresiden i andre land og konsekvenser av
en svekket arbeiderbevegelse og fagbevegelse er interessante. England og New Zealand er
aktuelle land i dette perspektivet. Kanskje også Danmark og Sverige i disse dager med
sine konservative regjeringer som har medført en stadig mer svekket fagbevegelse,
gjennom fiendtlige holdninger og politikk som bevisst har skapt utfordringer for
fagbevegelsen.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Folk om arbeiderfilm: – Et historisk og dessverre dagsaktuelt tema

Publisert 17. august 2009:

- Kampen for likelønn, svarer Pia Strand på spørsmål om arbeidslivstema hun ville sett
filmatisert. – Det er jo både et historisk og dessverre dagsaktuelt tema.
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er grunnleggende urettferdig, og jeg tror
filmer som viser omfanget av denne urettferdigheten og hvordan den påvirker
enkeltmennesker kan bidra til at det står en mer samla arbeiderbevegelse bak offensive
krav om likelønn, sier Strand til Arbeiderfilm.no

Hva tenker du på når du hører begrepet «arbeiderfilm»?
- Filmer som forteller historier om viktige politiske spørsmål, men er lett å kjenne seg igjen
i, se relevansen av og blir engasjert og stolt av.

Hvilken betydning mener du arbeiderfilmen har i arbeiderbevegelsens historie?
- Film er et fengende og rimelig tilgjengelig medium. Jeg tror arbeiderfilmene har gjort det
mulig å fortelle historier om arbeideres kamp på en engasjerende og personlig måte, og på
den måten også bidratt til å skape større samhold på tvers av yrkesgrupper og geografiske
grenser. Filmene hadde nok større betydning før enn nå.

Er det noen gammel norsk arbeiderfilm du har et spesielt forhold til?
- Nei, jeg tror faktisk ikke jeg har sett noen. Det er litt flaut, men samtidig føler jeg meg litt
snytt. Det er rart at jeg etter flere år i LO ikke har blitt introdusert for filmene. Jeg håper nå
at arbeiderfilm.no skal bidra til at filmene blir lettere tilgjengelig.

Er det noen film av nyere dato du vil karakterisere som en god arbeiderfilm?
- Jeg husker ikke om den var spesielt god, men en av dokumentarfilmene om WTO-
demonstrasjonene ii Seattle i 1999 gjorde et veldig inntrykk på meg. Jeg tror den heter ”Big
Rattle in Seattle”. Det er nok ikke en arbeiderfilm i klassisk betydning, men den er likevel
relevant i denne sammenhengen. Dokumentaren viser arbeiderfolk som kjemper for
rettighetene til arbeidere verden over, mot urettferdig handel og usolidarisk miljøpolitikk.
WTO-demonstrasjonene handlet også om hvordan vanlige folks stemme skal bli hørt i et
system hvor flere og flere av verdens utfordringer blir behandla og avgjort i internasjonale
fora uten demokratisk forankring. Det var først med denne filmen jeg skjønte omfanget av
dette systemet.

Er det et tema fra arbeidslivet (historisk eller dagsaktuelt) som du gjerne skulle sett filmatisert?
- Kampen for likelønn. Det er jo både et historisk og dessverre dagsaktuelt tema.
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er grunnleggende urettferdig, og jeg tror
filmer som viser omfanget av denne urettferdigheten og hvordan den påvirker
enkeltmennesker kan bidra til at det står en mer samla arbeiderbevegelse bak offensive
krav om likelønn. Dessuten synes jeg norsk arbeiderklasses forhold til miljøbevegelsen er
et interessant tema – gjerne i sammenheng med problematisering av bildet av Norge som
miljønasjon og ispedd solskinnshistorier om hva vi faktisk har fått til når miljøbevegelsen
og arbeiderbevegelsen jobber sammen.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Folk om arbeiderfilm: – Viktige tv-serier om arbeidslivstema

Publisert 13. august 2009:

- Arbeiderfilm må ha tema som omhandler arbeiderne som gruppe/klasse, sier Gunhild
Johansen til Arbeiderfilm.no. Johansen, som er varaordfører i Tromsø, fremhever NRKserien om Hurtigruta og ”Jordmødrene” som gode eksempler på livet som arbeidstaker på ulike arbeidsplasser.

Hva tenker du på når du hører begrepet «arbeiderfilm»?
- Arbeiderfilm må ha tema som omhandler arbeiderne som gruppe/klasse. Jeg tenker
spesielt på filmer som beskriver de harde kårene til for eksempel gruvearbeiderne.

Hvilken betydning mener du arbeiderfilmen har i arbeiderbevegelsens historie?
- Siden film er et veldig sterkt medium, betyr det mye å få filmatisert hendelser eller
historier som tar opp arbeidernes kår spesielt. Mitt inntrykk er at film har vært mindre
brukt historisk sett enn fortellinger gjennom malerier, teater, prosa og dikt, i hvert fall i
Norge.

Er det noen gammel norsk arbeiderfilm du har et spesielt forhold til?
- Ikke som jeg kommer på.

Er det noen film av nyere dato du vil karakterisere som en god arbeiderfilm?
- ”Heftig og begeistret” var en fin film som viste arbeidsfolks liv og kultur. Ellers har NRK
hatt fine serier om livet som arbeidstaker på ulike arbeidsplasser, som ”Hurtigruta”,
”Jordmødrene” osv. Noen spesiell arbeiderfilm har jeg ikke sett.

Er det et tema fra arbeidslivet (historisk eller dagsaktuelt) som du gjerne skulle sett filmatisert?
- Det måtte bli kvinnenes kamp for likestilling i arbeidslivet.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Folk om arbeiderfilm: – Arbeidsinnvandringen på 70-tallet burde filmatiseres

Publisert 10. august 2009:

- Mange eide kun det de sto og gikk i. De hadde det ikke lett. Samtidig som de tok
jobber ingen nordmenn ville ha, ble de beskyldt for å ta jobbene fra nordmenn. De ble
diskriminert og opplevde sosial dumping. Hvordan hadde disse arbeiderne det, spør
Lubna Jaffery Fjell i serien ”Folk om arbeiderfilm”. Hun mener dette er et tema som
fortjener større oppmerksomhet.

Lubna Jaffery Fjell (Ap) er til daglig politisk rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet.

Hva tenker du på når du hører begrepet «arbeiderfilm»?
- Skildringer av klassisk arbeidskamp. Der arbeidstakere må sloss for sine rettigheter og at
ingenting kommer av seg selv. Men også nyere skildringer av for eksempel klasseskille og
klassesamfunnet i Storbritannia spesielt på 1970- og 1980-tallet.

Hvilken betydning mener du arbeiderfilmen har i arbeiderbevegelsens historie?
- De har vært viktige både i forhold til beskrivelse og som en gjenfortelling av en viktig del
av historien vår. Det er viktig at vi som ikke har måtte slite får et realistisk bilde av hvilken kamp som har vært utkjempet.

Er det noen gammel norsk arbeiderfilm du har et spesielt forhold til?
- Jeg er nok dessverre for ung til å ha en favoritt , men jeg kunne veldig gjerne ha tenkt
meg å sett gamle arbeiderfilmer. Så hvis noen har lyst å anbefale meg noen filmer sier jeg
jatakk.:) Og nå har jo vi fått et eget nettsted som vi kan lese, se og lære mer av!

Er det noen film av nyere dato du vil karakterisere som en god arbeiderfilm?
- Billy Elliot: den handler om hvordan en gutt som lever i et arbeidersamfunn i Nord
England (gruvevirksomhet) tar et helt utradisjonelt valg og ender opp som ballettdanser. Filmen beskriver veldig godt livet i et typisk arbeidersamfunn. Hvor klasse betyr noe for hvem du er og hvordan folk ser på deg. Men denne filmen beviser at man kan ta egne valg og likevel ikke glemme hvor en kommer fra.

Er det et tema fra arbeidslivet (historisk eller dagsaktuelt) som du gjerne skulle sett filmatisert?
- Sosial dumping av dagsaktuelle tema. Og en skildring av arbeidsinnvandringen til
Norge på 1970-tallet – hvordan hadde disse arbeiderne det. Mange eide kun det de sto og
gikk i. De hadde det ikke lett. Samtidig som de tok jobber ingen nordmenn ville ha, ble de
beskyldt for å ta jobbene fra nordmenn. De ble diskriminert og opplevde sosial dumping.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Folk om arbeiderfilm: – Offensivt om offentlig sektor

Publisert 24. juli 2009:

Leder av Fagforbundet Ungdom, Linn Hemmingsen, skulle gjerne satt filmfokus på
offentlig sektors betydning for samfunnet. – Ved å vise fram bredden i offentlig sektor,
hvor viktig og inspirerende jobbene er, kunne ungdom spesielt fått mer lyst til å jobbe
der, men også forstått bedre hvorfor offentlig sektor er så viktig, og hvor avgjørende det
er at velferdsstatens forskjellige institusjoner forblir i offentlig regi og eie, sier
Hemmingsen i serien ”Folk om arbeiderfilm”.

Hva tenker du på når du hører begrepet «arbeiderfilm»?
- Jeg tenker på film som skal illustrere arbeiderbevegelsens verdier og holdninger.

Hvilken betydning mener du arbeiderfilmen har i arbeiderbevegelsens historie?
- Har en opplevelse av at det er noen, og da de eldste, som snakker om at arbeiderfilmen
har betydd mye for formidlingen av arbeiderbevegelsens historie. Min oppfatning er at det
ikke har vært like viktig som annen formidling. Arbeiderfilmen ble vel aldri så godt kjent
og spredt som kunne være ønskelig.

Er det noen gammel norsk arbeiderfilm du har et spesielt forhold til?
- Jeg har ikke vokst opp med noe spesielt forhold til arbeiderfilm, så dermed må svaret bli
nei.

Er det noen film av nyere dato du vil karakterisere som en god arbeiderfilm?
- Selv om det ikke er klassifisert som en arbeiderfilm, tenker jeg på filmen «Million Dollar
Baby», der Hillary Swank i hovedrollen tidvis gir noen gode glimt at arbeiderklassens
situasjon og kamp i hverdagen. En annen film jeg tenker på er «New Zealand Experiment»,
der de i dokumentarform viser konsekvensene av storstilt privatisering.

Er det et tema fra arbeidslivet (historisk eller dagsaktuelt) som du gjerne skulle sett filmatisert?
- Ja! Offentlig sektors mange arbeidere, deres kamp for anstendige lønns- og arbeidsvilkår,
hvilken betydning de har for samfunnet og en illustrasjon av hva dagens arbeiderklasse er.
De fleste har et gammeldags syn på hva en arbeider er. I tillegg mener mange unge
mennesker at offentlig sektor ikke er noen spennende plass å jobbe. Ved å vise fram
bredden i offentlig sektor, hvor viktig og inspirerende jobbene er, kunne ungdom spesielt
fått mer lyst til å jobbe der, men også forstått bedre hvorfor offentlig sektor er så viktig, og
hvor avgjørende det er at velferdsstatens forskjellige institusjoner forblir i offentlig regi og
eie. Har jo sett fremveksten av eksempelvis realityseriene. Hva med å lage realityserier
med et politisk budskap, der vanlige arbeideres hverdag samtidig blir vist fram?

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Folk om arbeiderfilm: – Etterlyser film om kvinnenes rolle i arbeidslivet

Publisert 18. juli 2009:

- Vi må få laget filmer om kvinnenes rolle på de ulike områdene i arbeidslivet, og
hvilken stor rolle de har hatt i samfunnsutviklingen og deres kamp for et mer likestilt
arbeidsliv og samfunnsliv, sier tidligere LO-sekretær og nåværende distriktssekretær
for LO i Nordland, Rita Lekang, til Arbeiderfilm.no.

Hva tenker du på når du hører begrepet «arbeiderfilm»?
- Begrepet arbeiderfilm får meg til å tenke på filmer som er laget om og for «arbeidsfolk».
Det vil si filmer om spesielle begivenheter som har skjedd om alt fra streik og kamp til
fagligpolitisk samarbeid som har vært med på å bygge velferdsstaten vår. Har nok mer
historisk sus over seg enn det du forbinder med det moderne arbeidslivet.

Hvilken betydning mener du arbeiderfilmen har i arbeiderbevegelsens historie?
- Arbeiderfilmen har vært viktig for å kunne dokumentere vår historie og er dermed viktig
som en del av folkeopplysningsarbeidet. Filmen har også vært med på å skape en felles
identitet og stolthet. Det er viktig å kjenne historien for å kunne forstå sin egen samtid.

Er det noen gammel norsk arbeiderfilm du har et spesielt forhold til?
- «Vi bygger landet» og «Gryr i Norden» er vel klassiske arbeiderfilmer som jeg vil trekke
fram, men mener at filmene «Ungen» basert på Oscar Braatens roman og «An-Magritt»
basert på Johan Falkbergets romaner også gir et godt bilde av arbeidsfolks hverdag.

Er det noen film av nyere dato du vil karakterisere som en god arbeiderfilm?
- Jeg har nettopp sett «En fargerik fagbevegelse» og filmen som er laget om nedleggelsen
av Tiedemanns Tobaksfabrik. Begge gir et godt bilde av våre nye utfordringer. I tillegg vil
jeg driste meg til å mene at filmen «Heftig og begeistret» er en arbeiderfilm fordi den så
godt skildrer vanlige folk i fest og arbeid og den enorme styrken som ligger hos folk som
biter seg fast ute i værharde strøk.

Er det et tema fra arbeidslivet (historisk eller dagsaktuelt) som du gjerne skulle sett filmatisert?
- Jeg så med stor interesse og glede TV serien om det norske oljeeventyret. Skulle gjerne
sett at det ble laget mer om hvordan vannkraften, bergverkdriften, fiskeriene og andre
eksempler på hvordan Norge har vært i stand til å utnytte naturresursene til beste for oss
alle. I tillegg må vi få laget filmer om kvinnenes rolle på de ulike områdene i arbeidslivet,
og hvilken stor rolle de har hatt i samfunnsutviklingen og deres kamp for et mer likestilt
arbeidsliv og samfunnsliv. Vårt arbeid med det faglige internasjonalt solidaritetsarbeid
burde også kunne dokumenteres på film.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Folk om arbeiderfilm: – Renessanse for folkeopplysningsfilmen

Publisert 15. juli 2009:

- Jeg ser dette for meg som en renessanse av informasjons- og folkeopplysningsfilmer,
slik kulturkampen mellom klassene ble utført i mellomkrigstida, sier Bjørn Sigurd
Svingen til Arbeiderfilm.no. Svingen er hovedtillitsvalgt ved Ragasco AS og
andrekandidat på stortingslista for Rødt i Oppland.

Hva tenker du på når du hører begrepet «arbeiderfilm»?
- Jeg ser dette for meg som en renessanse av informasjons- og folkeopplysningsfilmer, slik
kulturkampen mellom klassene ble utført i mellomkrigstida. Fagbevegelsen hadde sine
filmer, og høyresiden hadde sine revyer. Dette er faktisk et prosjekt jeg er med på i
skrivende stund, spesielt rettet mot yngre målgrupper, i kortfilmformat.

Hvilken betydning mener du arbeiderfilmen har i arbeiderbevegelsens historie?
- Dette ser jeg på som et litt glemt kapittel, som absolutt bør hentes opp igjen, og
revitaliseres! Arbeiderfilm.no har jeg først nå fått kjennskap til, og jeg må si at jeg er meget
forventningsfull. Ikke minst til en arbeiderfilmfestival!

Er det noen gammel norsk arbeiderfilm du har et spesielt forhold til?
- Ingen spesiell, for sant å si har jeg ikke sett noen av dem, det har ikke akkurat vært
veldig tilgjengelig materiale til nå, men det håper jeg jo endrer seg. Det er sikkert ett og
anna å lære av de gamle filmene, hvis vi skal ta opp igjen tradisjonen.

Er det noen film av nyere dato du vil karakterisere som en god arbeiderfilm?
- Tja, med en litt romslig definisjon av nyere dato har jo Aki Kaurismäki en del
sosialrealistiske filmer av typiske arbeiderklassemiljøer, og «1900″ er jo en god historisk
framstilling av de italienske arbeidernes ideologiske veivalg. I nyere tid har jo de sosiale
bevegelsene i større grad begynt å produsere informasjonsfilmer på internett.
Arbeiderklassen må jo utvikle folkeopplysning også, ikke bare skildre sine fordums dager!
Eksempel: http://www.crisisofcredit.com/ og spillefilmen «Battle in Seattle.»

Er det et tema fra arbeidslivet (historisk eller dagsaktuelt) som du gjerne skulle sett filmatisert?
- Ett? Det er jo en hel masse, både av historiske begivenheter, og dagsaktuelle
forklaringsmodeller! Men de må være mer kortfattede etter min oppfatning. Internett har
ført til økt tilgjengelighet, men også økt utålmodighet, når det kommer til informasjon.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Folk om arbeiderfilm: – Thatcherismens konsekvenser for fagbevegelsen

Publisert 9. juli 2009:

- En film som fungerer som ”lærebok” for hvordan man oppretter gode, solidariske,
kollektive tariffavtaler i en verden som preges mer og mer av globaliserte selskaper.
Det er et av temaene Leif Petter Hansen i Tromsø Bygningsarbeiderforening gjerne
skulle sett filmatisert. I tillegg skulle han gjerne sett en filmatisk analyse av
Thatcherismens konsekvenser for britisk fagbevegelse.

Hva tenker du på når du hører begrepet «arbeiderfilm»?
- For å omskrive et gammelt jungelord: «Arbeiderfilm er hard mot de harde!». Kort og greit
filmer som vinkles fra vår side… Som billedliggjør solidaritetsbegrepet, og er hardtslående
mot undertrykking av alle slag! Håpet er at filmene lager røre i samfunnsdebatten og er
kule nok til å vekke interesse hos alle generasjoner!

Hvilken betydning mener du arbeiderfilmen har i arbeiderbevegelsens historie?
- I den siste tiden har beklageligvis arbeiderfilmen sakket litt akterut. Selv om vi har gode
filmer laget av og for arbeidere, er det nok i tiden før og like etter krigen at filmene hadde
sin storhetstid. Selv er jeg så vidt gammel nok til å huske både BETA og VHS, og minnes
fatter’n snakke stort om filmer som tok for seg arbeidernes kamp for velferd og samhold,
og hvilken enorm betydning slike filmer har hatt for landet vi bor i.

Er det noen gammel norsk arbeiderfilm du har et spesielt forhold til?
- Jeg var nok i yngste laget for å interessere meg for gamle sort-hvit-filmer som fatter’n
kom drassende hjem med i VHS-tidsalderen. Men med tanke på betydningen disse
filmene har hatt er jeg av den formening at de bør børstes støvet av og gjerne
moderniseres slik at min og kommende generasjoner kan dra nytte av dem!

Er det noen film av nyere dato du vil karakterisere som en god arbeiderfilm?
- Det finnes flere dokumentarer og lignende som godt kan karakteriseres som gode
arbeiderfilmer. Min første tanke faller på en dansk «arbeider-dokumentar» som het noe
sånt som «New Zealand-Prosjektet». For øvrig vet jeg at det er flere filmer fra Sør-Amerika
og Asia som absolutt bør tekstes på norsk!

Er det et tema fra arbeidslivet (historisk eller dagsaktuelt) som du gjerne skulle sett filmatisert?
- Oj! Dette er et spørsmål som er umulig å svare kort på! Det finnes ikke grenser for hva
som bør filmatiseres! For min del kunne jeg godt tenkt meg å få en slags analyse av hva
Thatcherismen hadde å si for fagbevegelsen og velferdssamfunnet i Storbritannia… Gjerne
noe om Coca-Cola Company sine herjinger med arbeidere og fattige verden over. Og en
film som kunne brukes som «lærebok» om hvordan man oppretter gode, solidariske,
kollektive tariffavtaler i en verden som preges mer og mer av globaliserte selskaper!

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Folk om arbeiderfilm: – Dagsaktuelle hverdagshistorier fra arbeidslivet

Publisert 8. juli 2009:

LO-sekretær Kristian Tangen mener det bør lages arbeiderfilmer som beskriver de
dagsaktuelle hverdagshistoriene til LOs medlemmer. – Det kan være historien om
renholdsoperatøren som opplever sosial dumping, hjelpepleieren som jobber ufrivillig
deltid, og butikkmedarbeideren som sliter med stadige utvidede åpningstider, sier
Tangen i serien «Folk om arbeiderfilm».

Hva tenker du på når du hører begrepet «arbeiderfilm»?
- Da tenker jeg på filmer fra 30-tallet som fronter politiske kampsaker for arbeiderne.
Hvilken betydning mener du arbeiderfilmen har i arbeiderbevegelsens historie?
- Filmene har vært sentrale for å formidle et viktig budskap, mobiliserende og skapt
identitet. Uten tvil har arbeiderfilmen hatt en viktig rolle i historien til norsk
arbeiderbevegelse.

Er det noen gammel norsk arbeiderfilm du har et spesielt forhold til?
- Er for ung til å ha fått med meg arbeiderfilmens storhetstid. Derfor er det bra at
arbeiderfilm.no har tatt initiativ til å restaurere norske arbeiderfilmer og gjøre de
tilgjengelig igjen. Gleder meg å få oppleve flere gamle ideologiske filmer.

Er det noen film av nyere dato du vil karakterisere som en god arbeiderfilm?
- Filmer som skildrer arbeiderklassen er Full Monty, Trainspotting, Committments, Billy
Elliot med flere. Men jeg kan ikke huske noen «ekte» arbeiderfilmer fra nyere tid.

Er det et tema fra arbeidslivet (historisk eller dagsaktuelt) som du gjerne skulle sett filmatisert?
- Uten tvil. Historisk må det være historien om den eneste gang det har gått med liv i
forbindelse med en norsk arbeidskonflikt. Marius Folstad som var sekretær i
fagforeningen, ble skutt og drept av en streikebryter i Buvika. En annen historie som
fasinerer meg er Møbelhandleren fra Jessheim. Dette er historier som burde blitt
filmatisert.
- I tillegg bør det lages arbeiderfilmer som beskriver de dagsaktuelle hverdagshistoriene til
LOs medlemmer. Det kan være historien om renholdsoperatøren som opplever sosial
dumping, hjelpepleieren som jobber ufrivillig deltid, og butikkmedarbeideren som sliter
med stadige utvidede åpningstider.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av

Folk om arbeiderfilm: – Film om norsk og britisk sokkel

Publisert 2. juli 2009:

Ommund Stokka i Industri Energi har flere innspill til filmtema i spalten Folk om
arbeiderfilm. – Hvordan kunne norsk fagbevegelse, med NOPEF i spissen, tvinge store
multinasjonale selskaper som Halliburton i kne? Hvorfor er det så enorme forskjeller
på arbeidsforholdene på britisk og norsk sokkel, selv om plattformene står omtrent ved
siden av hverandre? Stokka mener det er mange tema som burde settes på filmatisk
dagsorden.

Hva tenker du på når du hører begrepet «arbeiderfilm»?
- Film for og av arbeidsfolk. Filmer som tar opp arbeideres problemer, og lages på våre
premisser! I tillegg skal det være kul klipping, musikk og regi. Disse filmene skal virkelig
være et slag i ansiktet!

Hvilken betydning mener du arbeiderfilmen har i arbeiderbevegelsens historie?
- Vesentlig. Selv om vi fikk en pangstart med arbeiderfilmene, har ikke bevegelsen klart å
holde på dette viktige medium.

Er det noen gammel norsk arbeiderfilm du har et spesielt forhold til?
- For min del, er det ingen som har vist meg disse. Har bare lest om dem, og virkningen de
hadde. Derfor mener jeg at noen bør børste støvet av de og vise de til glede for nytt
publikum!

Er det noen film av nyere dato du vil karakterisere som en god arbeiderfilm?
- Filmene som er laget om de arbeiderstyrte bedriftene i Argentina burde oversettes til
norsk og vist for et bredt publikum!

Er det et tema fra arbeidslivet (historisk eller dagsaktuelt) som du gjerne skulle sett filmatisert?
- Masse. Hva skjer med Bygde-Norge i avindustrialiseringen vi er vitne til i dag. Hvordan
kunne norsk fagbevegelse, med NOPEF i spissen, tvinge store multinasjonale selskaper
som Halliburton i kne? Hvorfor er det så enorme forskjeller på arbeidsforholdene på
britisk og norsk sokkel, selv om plattformene står omtrent ved siden av hverandre?
Hvordan går det med velferdsstaten? Det er MANGE temaer, og det er bare fantasien som
setter grenser. Her burde filmmiljøet og fagbevegelsen gått i lag i stor skala!

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in arbeiderfilm | Kommentarer av